tingene som ikke er

in our dreams we only see faces we already know

i natt drømte jeg at håret mitt hadde fått ny farge
og mens jeg så på hvor fint det var merka jeg at jeg mangla en bit av en fortann
og så sto begge fortennene ut, til hver sin kant
mellomrommet ble større og større fordi den høyretanna smuldra opp
og jeg grein og var fortvila
og pappa var der, men det var noe rart
med alt
og så skjønte jeg plutselig at dette ikke kunne stemme
at jeg måtte gjøre noe for å våkne
for dette var ikke virkelig
så jeg tok tak i handa til pappa (som var betraktelig yngre enn han er nå)
og vrei den rundt
vrei så hardt jeg kunne
knakk den, om igjen og om igjen
og pappa reagerte ikke
så det var jo ikke på ekte
og på en eller annen måte våkna jeg
men jeg vet ikke om jeg våkna på ordentlig
eller bare drømte at jeg våkna
men jeg greip hardt etter noe i senga
og jeg må ha drømt fremdeles
for det jeg greip etter var ei gammel dagbok
og den ligger ikke i senga mi
og foran øynene mine var det som om drømmen og virkeligheten (i drømmen)
veksla på å være virkelig
til jeg kom ut av det

og jeg drømte om en kinosal
der jeg ikke klarte å finne plassen min
og jeg drømte om et hus med en stor peis
der flammene begynte å dø ut
jeg prøvde å finne ved, og puste liv i varmen igjen
for det var kaldt ute
og kanskje var det noe farlig ute også
og jeg fikk ikke sove
i drømmen fikk jeg ikke sove
så jeg sto opp og vandret rundt
og hørte plutselig sang
klokka fem om morgenen, når morralyset fremdeles ikke er helt lyst
og jeg titta ut av vinduet og så fem damer komme ned veien på andre sida av nabohuset
og de sang, og det var vakkert, men jeg husker ikke hva de sang
bare at de fortsatte rundt huset vårt og opp bakken

og i huset vårt var det plutselig noen andre
en gutt jeg jobba med en gang
og to ledsagere
for han har lange armer
og slår noen ganger
går for tett på

også i drømmen
før han forlot
og jeg var igjen i huset
med peisen uten flammer i
og jeg vet ikke om dette var det neste som skjedde

men drømte at jeg også skulle opp bakker (som damene som sang)
opp bakker fulle av gult strå
i solskinnet

jeg tror jeg leita etter noe hemmelig

men jeg vet ikke hva

hele natta var full av hemmeligheter

men jeg fikk aldri vite hva de var

altfor mange sanger som minner meg om ting jeg aldri trodde jeg ville tenke på
for mange ord, historier, bilder, situasjoner
som fyller hodet mitt med ting jeg
ikke vil ha der

ikke burde tenke på
skulle ønske at ikke
fantes
eller hadde skjedd
med meg. med deg.

alle sier livet er det øyeblikket du er i
her. og nå.
fortida finnes ikke, sier de
framtida finnes ikke, sier de
bare dette øyeblikkket
men dette øyeblikket er fullt av ekkoet av andre øyeblikk
de hvisker, og de roper, og de insisterer
på å bety noe, ennå
på å finnes, fremdeles

hver dag er en sjanse til å starte på nytt
du kan få et hvitt ark, og en blyant
og skrive på nytt

men det du skreiv i går
og i fjor
og for lenge siden
står også der
visket bort
men trykket etter blyanten
kan du tyde fremdeles

og jeg vil viske så hardt at alt blir borte
jeg vil viske så hardt at alt blir utydelig
jeg vil viske våre ark så skinnende blank at

det eneste som står igjen er

historien om

oss

drømmer jeg har for ofte
som å drømme meg fast i en loop
ikke komme ut av situasjonen
bare ende opp på samme sted
igjen og igjen og igjen
løpe fra noen
flykte
men alltid bli tatt igjen
aldri være trygg
komme tilbake til utgangspunktet
uten å klare å tvinge fram en løsning
og selv om jeg vet at det er noe som ikke stemmer her
kanskje, kanskje er det bare en drøm

(for det finnes ingen løsning
og i virkeligheten finnes det alltid en løsning
hvor enn fjern og umulig den virker)

så er det slitsomt likevel
for når du drømmer er det det livet du lever
når du drømmer, drømmer du virkeligheten din
om enn bare for en liten stund
et lite sidespor
men likevel

jeg vil heller drømme at jeg flyr
at jeg letter fra bakken
svever av gårde

jeg vil heller drømme drømmer jeg drømmer for sjeldent

som da jeg øvde meg på å fly, sveve over bakken
på gangfeltet rett her nede
svevde over bakken, att og fram, kjente
at jeg fløt gjennom lufta

som da jeg skulle rømme fra noen
og plutselig svevde på en liten flymaskin
over husene, jordene, byene
klamra meg fast og prøvde å ta bilder
av ei skogdekka jord
byer nede i uttørka elveleier
og et stort norsk flagg i en foss
rett før jeg fløy inn på et kjøpesenter i Brasil

eller; som da jeg var lita
og svevde opp fra fergeleiet på Austnes
vinka til alle kjente som sto igjen nede på kaia
og min gode venn Max Mekker

teller blåmerker

har jævlig mange

utsida/innsida

noen gjør vondt

men har ikke kommet til overflaten en gang

blåmerker er ikke alltid synlig

det hender de sitter fast

for djupt under huden

til å komme frem

on empty rings around the sun / all sing to say my dream has come

det var den natta jeg satt ved Alexander Kiellands plass og gråt
satt ved vannet, der det renner over kanten
og gutta som kom forbi spurte om det gikk bra
om jeg var langt fra hjemme
og jeg smilte og sa «nei»
«det går bra»
«trengte bare en liten pustepause»

og «fint at du bryr deg»

men (undertekst): hvorfor ikke bare la meg være i fred?

så jeg kan grine meg ferdig?

og grine over hva?

alt som alltid kommer til å være som det var
alt jeg aldri kan gjøre om igjen
ikke la være, men gjøre
ikke være redd, men satse
ikke verdiløs, men verdfifull

jeg tenkte på alle gangene jeg har tenkt:
jeg burde fortelle deg dette,

men jeg gjør det aldri
stopper opp før det når halsen min
så jeg svelger det igjen
trekker på skuldrene og sier «ingenting»
når du spør hva jeg tenker på

«ingenting» sier jeg
og trekker på skuldrene

men det er alltid noe
og det spiser meg opp fra innsida
hver eneste gang

enda en gang

jeg skal flytte
og jeg vet snart ikke lenger hvor mange ganger
hvor mange ganger jeg har pakket ting ned i esker
flyttet de rundt landet
mistet noe på veien
funnet noe annet
og tatt det med meg videre

fra bjarkøy til harstad
den første gangen
og så:

fra harstad til inderøy
til harstad til tromsø
til harstad til oslo
til singapore til oslo
til harstad, enda en gang
til oslo: enda en gang

jeg skal flytte
vi skal kjøre alt jeg skal ha med meg
hele veien, alle milene
langs kysten, over fjellene

og en gang skal vi kjøre det hjem igjen

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 39 andre følgere