tingene som ikke er

noen skøyt opp raketter i natt
rett utafor ei blokk
midt i et veikryss
midt i byen
de kom ut av blokka
unge, kule
skøyt raketter opp i lufta
og jeg gikk forbi
og skvatt av smellet
og ble forbanna
og skulle sagt noe
skulle sagt
det er ikke lov
å skyte opp raketter når man føler for det
midt på natta
klokka halv tre
det er ikke lov
og det er ikke omtenksomt
det tar ikke hensyn
kanskje var jeg ei som vokste opp
med lyden av bomber og granater
kanskje gikk jeg forbi
og var ei som hadde opplevd krigen
og så smeller det
uten forvarsel
kanskje skulle dere tenkt på det
eller kanskje skulle dere tenkt på dyrene
som hver nyttårsaften dopes ned
for å stoppe angsten
frykten for smellene
den høye lyden som går over i vakre farger
sure; det er moro
og det er gøy å gjøre ting som ikke er lov
og det er gøy å ikke tenke på andre
eller ta hensyn
for gjør man det må man slutte med mye
sure; det er gøy å fråtse i mat og alkohol og klær og godteri og sukker og billig drit fra Kina og dop og adrenalinkick etter adrenalinkick eller dopaminkick etter dopaminkick, det er gøy

helt til man tenker på de som blir skadet underveis
helt til man begynner å tenke på hvordan moroa går utover andre
og da er det ikke moro lenger
så greit, drit i å tenke på det

smell av fyrverkeri når dere føler for det
drukn følelsene deres i enda et nytt, lite rush

jeg mener;

jeg kjøpte en billig kjole i dag (ganske, relativt)
for å døyve noe, et ubehag

jeg tenkte ikke på hvem som hadde laget den
hvordan den var laget
hva den var laget av

jeg tenkte ikke på prisen
hva den hadde kostet noen andre

jeg kjøpte kjolen og smilte
hele veien hjem

lukta av olje i hele leiligheten
drømte om lussekatter med gurkemeie
safran er for dyrt
men det smaker best med safran
lukter best
men det lukter ikke safran her
det lukter ikke gurkemeie
jeg er våken
og alt lukter gulvolje
jeg har brune flekker under beina
og 80 prosent av gulvet har blitt teakfarga

#advent

sjekker mailen min om igjen og om igjen
på repeat
skriver inn gmail.com som det skal føre meg til en annen gmail.com denne gangen
der det ligger nye mailer og venter
der det ligger svar
men jeg kommer bare til den samme gamle
og det er ingen nye mailer siden sist

….

klokka var kvart på elleve før jeg satte beina ned på det myke
varme tregulvet og så meg selv i speilet, naken
groggy, uten faste kanter og tydelige konturer

om ikke annet ser jeg bra ut naken
om ikke annet føles kroppen behagelig å være i
føles som meg, ikke fremmed kjøtt jeg må bære rundt på
forholde meg til, tolerere

om ikke annet føler jeg meg som et menneske
ikke som en abstrakt enhet fanga i en kropp

….

det første jeg gjør er å åpne laptopen
og sjekke mailen
og sjekke mailen
og sjekke mailen

jeg liker ikke natta lengre
jeg liker ikke å være alene
jeg liker ikke at jeg tenker så mye

hele tida
alltid
på de feile tingene

kinda lose your sense of time

og plutselig tar jeg meg selv i å lese gjennom gamle Lene Marlin-tekster
og 1998 er bare et hjertebank unna
et lite slag, et sted rett bak meg
om jeg snur meg fort nok klarer jeg kanskje å få et glimt

av den følelsen jeg gikk rundt med
åttende klasse, 13 år
fra høsten til våren
maskara og mørke øyne
platåsko som knirka på de linoleumsbelagte gulvene
den ene Levis-buksa jeg elska
den gjennomsiktige svarte genseren
(litt vågal, siden bh-en vistes, sa «venninna.» men jeg bare fnyste)
store, arva collegegensre
og bob med pannelugg

fredagskvelden dansa vi på diskoteket
lørdagsformiddag dro vi til byen

kjøpte pommes frittes på Le Café
smågodt i godtebutikken
hang på bysenteret, på torget, på bussterminalen

prøvde å lære oss å bli voksne

på utsida, på innsida
i hjertet, i sinnet

jeg vet ikke om jeg noen gang klarte det
noen ganger tror jeg at jeg fortsatt prøver
like desperat som den 13 år gamle jenta
(håpløst forelska, livredd gutter)

som altfor ofte romsterer inni meg et sted
mistilpassa, usikker, bråkjekk, fnisete
nekter å legge seg ned, nekter å slippe taket

men jeg nekter også
så jeg holder fast

in our dreams we only see faces we already know

i natt drømte jeg at håret mitt hadde fått ny farge
og mens jeg så på hvor fint det var merka jeg at jeg mangla en bit av en fortann
og så sto begge fortennene ut, til hver sin kant
mellomrommet ble større og større fordi høyretanna smuldra opp
og jeg grein og var fortvila
og pappa var der, men det var noe rart
med alt
og så skjønte jeg plutselig at dette ikke kunne stemme
at jeg måtte gjøre noe for å våkne
for dette var ikke virkelig
så jeg tok tak i handa til pappa (som var betraktelig yngre enn han er nå)
og vrei den rundt
vrei så hardt jeg kunne
knakk den, om igjen og om igjen
og pappa reagerte ikke
så det var jo ikke på ekte
og på en eller annen måte våkna jeg
men jeg vet ikke om jeg våkna på ordentlig
eller bare drømte at jeg våkna
men jeg greip hardt etter noe i senga
og jeg må ha drømt fremdeles
for det jeg greip etter var ei gammel dagbok
og den ligger ikke i senga mi
og foran øynene mine var det som om drømmen og virkeligheten (i drømmen)
veksla på å være virkelig
til jeg kom ut av det

og jeg drømte om en kinosal
der jeg ikke klarte å finne plassen min
og jeg drømte om et hus med en stor peis
der flammene begynte å dø ut
jeg prøvde å finne ved, og puste liv i varmen igjen
for det var kaldt ute
og kanskje var det noe farlig ute også
og jeg fikk ikke sove
i drømmen fikk jeg ikke sove
så jeg sto opp og vandret rundt
og hørte plutselig sang
klokka fem om morgenen, når morralyset fremdeles ikke er helt lyst
og jeg titta ut av vinduet og så fem damer komme ned veien på andre sida av nabohuset
og de sang, og det var vakkert, men jeg husker ikke hva de sang
bare at de fortsatte rundt huset vårt og opp bakken

og i huset vårt var det plutselig noen andre
en gutt jeg jobba med en gang
og to ledsagere
for han har lange armer
og slår noen ganger
går for tett på

også i drømmen
før han forlot
og jeg var igjen i huset
med peisen uten flammer i
og jeg vet ikke om dette var det neste som skjedde

men drømte at jeg også skulle opp bakker (som damene som sang)
opp bakker fulle av gult strå
i solskinnet

jeg tror jeg leita etter noe hemmelig

men jeg vet ikke hva

hele natta var full av hemmeligheter

men jeg fikk aldri vite hva de var

altfor mange sanger som minner meg om ting jeg aldri trodde jeg ville tenke på
for mange ord, historier, bilder, situasjoner
som fyller hodet mitt med ting jeg
ikke vil ha der

ikke burde tenke på
skulle ønske at ikke
fantes
eller hadde skjedd
med meg. med deg.

alle sier livet er det øyeblikket du er i
her. og nå.
fortida finnes ikke, sier de
framtida finnes ikke, sier de
bare dette øyeblikkket
men dette øyeblikket er fullt av ekkoet av andre øyeblikk
de hvisker, og de roper, og de insisterer
på å bety noe, ennå
på å finnes, fremdeles

hver dag er en sjanse til å starte på nytt
du kan få et hvitt ark, og en blyant
og skrive på nytt

men det du skreiv i går
og i fjor
og for lenge siden
står også der
visket bort
men trykket etter blyanten
kan du tyde fremdeles

og jeg vil viske så hardt at alt blir borte
jeg vil viske så hardt at alt blir utydelig
jeg vil viske våre ark så skinnende blank at

det eneste som står igjen er

historien om

oss

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 39 andre følgere