etter:

• vinter
• sommer
• blodappelsiner
• eksamensfri
• bøker som ikke er pensum
• folk som ikke er her
• juletre
• følelsen the milk-eyed mender ga meg høsten 2004
• å bli slengt rundt i ring på plenen en sommerdag
• å huske ting klart
• søvn

klokka er alt for mye. det er nesten dag, og jeg mangler enda ca et halvt kapittel, og jeg er trøtt men kaffevåken, sliten, men full av ideer (som ikke har så mye med eksamen å gjøre, ergo er det ikke fruktbart å være idérik just nu). jeg fôrer lengselen min med anna järvinens “jag fick feeling”, og tenker at jeg også var barn i helsinki og lengter hjem, men vet at det bare er en overflatereaksjon. egentlig lengter jeg hjem til nord, alltid nord, og jeg tenker på et bilde av meg selv; jeg er kanskje to år, hodet mitt er dekket av en lue, kroppen min av en blå bobledress. jeg har votter på hendene og solbriller foran øynene og ski på føttene, og jeg smiler. jeg står midt i et bilspor på fergeleiet, og snøen rundt når meg et stykke opp over beina, og sola skinner og snøen glitrer og vinteren var Vinter. når jeg tenker meg selv som lykkelig, er det bildet jeg ser for meg, det er det bildet som er lykken.

men ting skjer.

jeg har et kosedyr som er en isbjørn. jeg var et kreativt barn, så han heter isbjørnfar. siden han mistet bestevennen sin til et skjærebarn da jeg var åtte, har han hatt triste øyne. noen ganger så triste, at jeg ikke klarte å se på ham.

jeg skjønte det ikke da, men jeg skjønner det nå. han visste.

han ligger trygt forvart i en eske hjemme. andre isbjørner ligger med vannfylte lunger på bunnen av arktis. han visste, og noen burde skjønt.

(klokka er 04:26. jeg vender tilbake til etniske vitser og media)

P.S. anna järvinen, sa jeg, anna järvinen: http://www.annajarvinen.com/