åkei, jeg har tenkt litt.
nei, det stemmer ikke.
jeg har tenkt mye, og lenge.
Det er så lett å tro at ord bare er ord, at de ikke betyr noe negativt, at de ikke sier noe om hvilket verdensbilde avsenderen har, men det stemmer ikke. Ord bærer med seg en mening, og den meningen er ikke bare avhengig av konteksten, den er avhengig av ordets opprinnelse og faktiske betydning også.
Jeg har lest feministisk litteraturteori idag. Forsåvidt ikke noe nytt fenomen, men det som skiller denne dagens lesning fra de andre, er Gerd-Liv Vallas artikkel på baksida av Morgenbladet (pur latskap forhindrer meg i å reise meg fra sofaen og hente avisa, vent i spenning på korrekt referanse lzm). Med hodet fullt av feministisk tankegods, var denne artikkelen en nesten dagsfersk kommentar (utilsikted, men likevel) til alt som surret rundt i hodet mitt. Jeg husker ikke tittelen, men jeg husker et ord: kvinneliv.
Hva er et “kvinneliv”? Hvordan skiller “kvinnelivet” seg fra “mannelivet”? Vent, er det noe rart med den setninga? Har du hørt noen bruke ordet “manneliv”? Ikke? Vel, det er ikke så rart. Et raskt lite søk på Google (hvor ellers) viser nemlig en klar tendens: Kvinneliv: ca 26800 treff. Manneliv: ca 167.
Nå finnes riktignok ingen av disse ordene i ordboka (ikke i ordbok.no, i alle fall), men “kvinneliv” er likevel et ofte brukt ord, for eksempel å beskrive at en bok gjerne er skrevet av og om en kvinne/flere kvinner, slik Doris Lessings bøker ble beskrevet da nyheten om at hun hadde blitt tildelt Nobels litteraturpris her i høst. Hun skrev om “kvinneliv”, “den kvinnelige erfaringen”, hadde vært “viktig for generasjoner av kvinner”, men hun var noe mer enn en “kvinneforfatter” (gud forby et slikt lavmål), hun var “en høyverdig dikter”.
Om hun er mer enn en “kvinneforfatter”, om hennes bøker kan fortelle oss noe om verden, tiden, samfunnet, mennesket; oss selv, hvorfor da denne poengteringen av at Doris Lessing skriver om “den kvinnelige erfaringen”? Jeg har store problemer med å forstå dette, rett og slett. Vi har telt ca 2007 år på denne tidsregninga vår; og fremdeles er “kvinnelivet” noe annet, noe som må spesifiseres, ikke bare “liv”? 2007 år, og fremdeles må kvinner merkes som kvinner først og fremst; “kvinnekjønn”, “kvinnemenneske”? 2007 år, og fremdeles er kvinner ikke bare mennesker?
Nei, selvfølgelig, hvordan kan vi være mennesker? Det ligger jo i ordet, klart og tydelig for alle som kan lese eller høre: Vi er ikke menn.
…
Tag'er: feminisme
30 november, 2007 at 22:22 |
hejhopp. jeg har skrevet endel om feministisk kunst idet siste (som jeg sikkert har klaga om) og jeg synes også det er så rart at det konsekvent er omtalt som kvinnekunst eller feministisk kunst men ingen mannekunst, og kvinnekunst handler om frigjøring uansett hva kvinnene selv har ment med det.. akk, patriarkalske samfunn altså.
1 desember, 2007 at 12:38 |
ja, nettopp! riv det ned! :P det er i alle fall ganske tankevekkende, og folk som avviser at språket bærer verdier, bør tenke seg om et par ganger. ikke at det kommer til å finnes et nøytralt språk, men det å slutte å betegne det kvinner gjør/lager/er som kvinne-ett-eller-annet er ikke det vanskeligste. vi sier ikke “ekspeditrise” lenger lzm.