Jeg tenker ofte at jeg burde skrive om andre ting enn det jeg skriver om; interessante ting jeg har lest (som for eksempel hvor intelligente dyr egentlig er, intelligente på en måte som ligner menneskenes intelligens (snart er det eneste som skiller oss fra dyrene de varige fottavtrykkene vi setter på stakkars Gaia). Hvor mange er for eksempel klar over at en blekksprut har en distinkt personlighet, eller at elefanten er selvbevisst og kjenner igjen seg selv i et speil?), teite ting folk har sagt (som den (sikkert noe fulle) mannen på jobb som prøvde å sjarmere meg i senk med “du er utrolig pen!” etterfulgt av “jeg går bare bak deg og ser på rompa di”) og smarte analyser av politikk.

Men æ bære “føkk det”, og serverer heller 12-13 år gamle dagboknotater fra mitt tiårige selv, med kommentarer i klammer. Litt morsommere. Kanskje. Eller?

“27. des. 95 Onsdag .3 juledag [smør på flesk + en ortografi som ikke er heeelt på plass]

E æ førelska eller.?.? [snurrig ortografi going twice] Han (…) ligne på (…) og begge e søringa!! [med smilefjes under utropstegnene] [og nei, jeg avslører ikke mine 12 år gamle crush for offentligheten] Æ har aldri førelska mæ i nording. [glemte nok "en" her + conja nytt ord?] Det plage mæ. ["det plage mæ"? Ti år og allerede overdrevent patriotisk, altså. Og hvor mange har jeg nå egentlig vært forelska i på det her tidspunktet? To? Kanskje tre? Hvilken krise!]“

Legg også gjerne merke til hvordan jeg var forut for min tid, med dialektskriving hele 4 år før mobilen gjorde sitt inntog i livet mitt. Nåja. Vi skrev vel lapper på dialekt før vi skrev meldinger. Men i 4. klassen? Neppe! Je suis l’avant-garde …)