pause fra panikklesing for å skrive om panikklesing og poengtere
at jeg har panikk
langt opp i halsen
hikst
den paniske apatien har forduftet; velkommen til panisk.no: stedet der innvollene dine knyter seg, halsen strammer seg, hodet raser avsted og tårekanalene truer med å åpne seg hvert femte minutt fordi du innser at det er alt for sent å lære alt nå og at du strengt tatt er ganske sint på deg selv og verden og jobbing og planlegging, men aller mest deg selv, for å skylde på andre faktorer er bare unnvikende: dårlige unnskyldninger er aldri kledelige: you’ve made your mess and now you’ve gotta sleep in it. evt ta en eksamen og håpe intenst at det går bra (nok).
sa jeg hikst?
