ting du strengt tatt ikke trenger å gjøre i Singapore: 1

Durian. Du har sikkert aldri hørt om “durian” før, men det er en frukt med et massivt skall og ei enda mer massiv lukt. Inntil idag har jeg tenkt at den ikke er så ille, durianlukta. At den faktisk kanskje tilogmed er litt god. Så da jeg og Åsne ble enige om at det tross alt er nasjonaldagen og da er det lov, om ikke påbudt, å spise is, bestemte jeg meg for å være litt vågal … Vi tenkte vi skulle prøve den lokale iskremvarianten som ble solgt i små boder overalt, små iskmblokker med en grønn- og rosafarget loff rundt. Det var ikke akurat kroneis, mer som: Hva med en iskrem av røde bønner? Mais? Eller, hvorfor ikke durian? Så jeg tenkte, åkei: one durian! Og jeg tok en bit og tenkte wtf?!? Det var, for å si det mildt, ikke godt. Jeg spiste halvparten likevel, bare for å prøve å huske hva smaken minnet meg om. I alle fall ikke noe fruktig. Egentlig ikke noe særlig etanes heller, enda jeg faktisk spiste halvparten. Jeg har det med å spise ting selv om jeg ikke liker det, fordi jeg finner smaken interessant. Durianisen smakt i aller høyeste grad interessant.

Men altså ikke godt.

Og siden klokka ca halv fire idag har jeg kjent små støt av duriansmak bakerst i munnen. Og nesen min gjenkjenner durianlukt hele tiden, legger skikkelig godt merke til den også. Å gå forbi durianmarkedet uttafor butikken og busstoppet på Clementi har gått fra å være en helt ok aktivitet, til å bli en kvalmefremkallende lidelse. Om du noensinne befinner deg i Singapore (eller Malaysia, eller Indonesia), så trenger du strengt tatt ikke smake på durian, selv om du føler at du burde smake på lokale spesialiteter ….

… Med mindre du har gått rundt og kjent at det som virkelig manglet for å gjøre livet ditt komplett var en frukt som smakte som potetgull med ost og løk. Da er det bare å slå seg løs.

Hadde durian vært ei bygning, hadde den sett mer eller mindre nøyaktig ut som Singapores kulturelle storstue: The Esplanade. Det er vel derfor folk kaller den “the durian”. Skikkelig kjælenavn. Hvem har vel ikke lyst til å være en ost og løk-stinkende frukt? Kultur, yay.

og dette er absolutt ikke det dummeste forbudet i Singapore:

(Lurer forresten på hva som skjer om man tar med en durian … det er jo ingen bot! Merkelig)