jeg er ikke like fornøyd nå. jeg er trøtt, har en hoven fot og er fremdeles sulten. i tillegg så jeg TRE kakkerlakker på kjøkkenet, og leste en e-post om at biene igjen har inntatt Raffles Hall. det er visst en semesterstartgreie. forklarer i alle fall masseselvmordet på badet vårt; døde bier strødd utover gulvet, benkene, oppi vaskene, i dusjene: døende bier som kravlet rundt, lå på ryggen og sprellet med bena, satt fast i vannet som hadde sprutet utover vasken. jeg reddet tre av dem. to av dem døde før det hadde gått fem minutter. jeg vet, teit å redde bier, de er ikke akkurat vennene mine. men jeg kunne ikke bare se på at de lå der og sprella og var døden nær heller. sorry mac, så bløthjerta er jeg. FAKtISK.

men åkei; trøtt, hoven fot, sulten. og kanskje litt misfornøyd fordi det kanskje muligens var sånn at det muligens kanskje var noen jeg ville skulle være der i kveld; jeg med ny sveis og alt, jeg ville kanskje at noen skulle se meg. men det er fire og en halv måned igjen. enn så lenge er det tid. for å bli sett, u know?

og selv om Ministry of Sound har et tjuvraddsystem med kuponger (betal tjue dollar, få førti ministry-of-sound-penger som ikke kan veksles, ikke engang når du kjøper ei øl til tretten … eventuelt sju dollar mer, eventuelt ripoff. jeg hrmpfer), og selv om ingenting lovet godt (for eksempel hoven fot og en t-bane som hadde en liten “ulykke” og sto bom stille på Commonwealth uten strøm, mens vi (passasjernene ble bedt om å gå ut i fronten og ta bussen videre mens t-bane-fikse-menn sprang att og fram og ropte “excuse me!” for å få plass mellom nysgjerrige betraktere, for t-banen kom til å stå i over en time … men altså, tril tross forr disse hindringene underveis hadde jeg det jo gøy. jeg fikk dansa og følt meg fin med nytt hår. good, good.