tom skalle

jeg har en hjerne som akkurat nå føles tung og tom samtidig. det er disse fem oppgavene, fem essayene, som er årsaken. essay, og sikkert en anelse sult også. jeg må dra en plass og finne middag.

og det er så himla mye anna jeg heller vil enn å sitte inne denne lørdagskvelden, men jeg var ute igår og hadde det gøy, så ikveld, ikveld, ikveld må jeg nesten få gjort noe. om så bare ei side, ei lusen lita side om Talladega Nights: The Ballad of Ricky Bobby og dens historiske verdi og samfunnsinformasjon, det er alt jeg ber om, da kan jeg legge meg med om ikke god, så i alle fall ok samvittighet.

det er problematisk å ikke klare å tenke på de rette tingene når man virkelig må. jeg kommer til å lide for dette om ikke så lenge, mark my words, det kommer til å være smertefullt og jeg kommer til å sutre og forbanne min hele eksistens (sånn ca). jeg kommer til å grine. ha det kjipt.

men det fine med at vi lever i en verden der det finnes tid, er at det faktisk en gang er historie, og da betyr det ikke noe lenger. når det er over er det over, og alle hjerter kan glede seg.

imens gleder mitt hjerte seg over denne lille perla fra australske Holly Throsby: