depresjon versjon light

de siste dagene har jeg bare gaatt rundt med halvkvalte hikst i halsen.

jeg er sliten, skolelei, motivasjonsloes. jeg aner ikke hvor jeg skal begynne, og foran meg bygger dette taarnet av oppgaver seg opp til enorme hoeyder. jeg er frustrer paa alt jeg ikke har faat gjort, alt jeg burde ha gjort men utsatte, alt jeg lot vaer aa gjoere fordi jeg ikke ville bruke opp pengene mine foer stipendet kom, alle saanne ting som har gjort det vanskelig aa ta alle reisene jeg skulle, alle drinkene jeg ville ta.

og paa toppen av det her, paa toppen av denne veldig skolerelaterte frustrasjonen som var/er saa sterk at jeg maa holde graaten i sjakk med viljestyrke der jeg gaar paa vei hjem fra middag paa PGP, innom kiosken Cheers for aa kjoepe troestemat, masse sukker og sjokolade som kan gi meg en kortvarig foelelse av lykke, der jeg tilfeldigvis hoerer Ida Maria synge at hun liker deg bedre naar du er naken paa singaporeansk radio, paa toppen av dette klarer jeg aa la pc-en min bli overoppheta igjen. intet nytt under solen, bortsett fra at den fremdeles, snart ett doegn senere, nekter aa skru seg paa. lampa blinker oransj. dust dust dust. og takket vaere hinduene og deepavali er det public holiday imorra, som vil si at de som kan hjelpe meg paa campus er stengt, akkurat som de var i dag.

jeg kultiverer daarlig hell og ironisk perfekt timing dette halvaaret.

if nothing else, har jeg i alle fall dét aa vise til.