en alternativ smell

jeg har gaatt paa en skikkelig smell. en sukkersmell, that is. det siste halve aaret har jeg konsumert mer sukker enn hele fjoraaret til sammen, kanskje til og med mer enn de siste to, kanskje til og med tre (!) aarene. det er skikkelig ille, og jeg liker det ikke. men naa liker jeg sukker igjen. jeg spiser soete pau-er og soet kueh, med groenn konditorfarge og kokosfyll. coco and sweet, som malaydama med hijab i malay muslim-stallen sa da jeg spurte hva som var inni. normale hanne ville groessa med tanken paa “sweet”, men den hanne jeg er naa tenkte ok2k, let’s have one. it’s all about comfort food. essayskriving og selvmedlidenhet, og morsomme nye smaker og en generell jaja, whatthehell-holdning. jeg gir meg selv ei uke til, toppen to, saa er det over. finito. tilbake til sukkerfrihet (saa godt som det lar seg gjoere i dette sukrete landet) og taalig sunn mat.

og naar jeg kommer hjem er unntakstilstanden i alle fall over. dEt gleder jeg meg til. aa leve i unntakstilstand saa lenge at det blir normaltilstand er ikke bra. i alle fall ikke naar det handler om aa bli venn med min hovedfiende Sukker. groess.