og si at du er feminist?!
så mens jeg sto i dusjen i dag kverna tydeligvis hele feministdebatten i hodet mitt fremdeles,for plutselig slo det meg hvor rart det er at jenter/kvinner syns det er vanskelig å kalle seg feminist fordi de ikke kan identifisere seg med alt feminismen står for, eller har vansker for å se hva feminismen er, for det er jo så mange typer feminisme. og jeg skjønner det. samtidig har jeg ikke møtt mange kommunister som har behov for å debattere hvorfor de har vanskelig for å kalle seg kommunister, med tanke på historien bak, stalin, mao. de sier (jadajada, generalisering blablabla. det er en grunn til at jeg forfatter blogginnlegg og ikke artikler for akademiske tidsskrift) heller at de (stalin, mao) misforsto kommunisme, at det de holdt på med ikke var riktig kommunisme. og det samme gjelder over hele linja; folk setter seg i bås; sosialist, sosialdemokrat, kapitalist, liberal, kristen, muslim, abortmotstander, abortforkjemper, og de gjør det uten å debattere ihjel alle implikasjonene det ene begrepet de kaller seg gir. de godtar at det finnes flere typer sosialisme, flere typer kapitalisme, flere typer kristendom, ikke sant? de godtar at det finnes fundamentalister, posører og idioter, men de kaller seg fremdeles det de er (eller mener, det de mener).
så hvorfor er det så vanskelig for kvinner/jenter å kalle seg feminist når de helt åpenbart er enige med feminismen og en hel gjeng med feminister? hvorfor skal feminisme debatteres ihjel? hvorfor sier vi “jeg er for kvinners rettigheter, men jeg er ikke (hårete, sint, stygg) feminist”?
kan det være fordi vi, kvinner fremdeles faktisk ikke er likestilte og at feminisme ikke har høy nok status i samfunnet, blant menn, til at det er noe man bør flagge? ikke engang i liberale, sekulære, feminine Norge? the shock, the shcok! :O
10 comments
Comments feed for this article
20 november, 2008 kl. 15:09
kamikaze
Men vaarloek, når har du sist hørt noen si at “jeg vil ikke være feminist for feminister er stygge og hårete”?
Jeg møter masse argumenter for at slike som jeg skal begynne å kalle oss feminister (igjen), og de er enten av typen
“de synes det ordet er så belastende”
hvilket er bomskudd, for de som tror at feminister er hysteriske hårdotter gidder uansett ikke spørre meg om jeg er feminist før de setter meg i båsen,
eller av typen
“ja men det er jo verst for kvinner”,
den pleide jeg selv å bruke i ulike versjoner, men i Skandinavia er ikke det fullt så sant som vi liker å tro. På verdensbasis ja, men ærlig talt, jeg gjør ikke en døyt for kvinner i Somalia og jeg aner ikke hvordan jeg skulle gjort det.
Hvis jeg må velge mellom å ha selvutnevnte feminister med på laget, eller å ha en mishmash av folk som også vil at kjønn og sex skal bestemme mindre med på laget, så velger jeg det siste. Og feministene er hjertelig velkomne til å være med.
Og grunnen til at jeg tar dette opp igjen og igjen er at de som kaller seg feminister igjen og igjen gir meg meninger og hensikter som jeg slett ikke har.
20 november, 2008 kl. 15:45
vaarloek
om jeg har hoert folk si akkurat de tingene er jeg ikke sikker paa, hence parentesen :) det generelle inntrykket jeg har er imidlertid at det ofte er saanne assossiasjoner til feminisme og feminister som ligger bak … distanseringen. for eksempel i minneapolises karakterisering av de typiske feministene med flate sko og sint temperament, eller alle samtalene jeg har hatt med ikke-feminister som referer til ottar som om de var en hemmelig fraksjon av militante fundamentalister som anytime kan finne paa aa storme … tja, et innspillingsset for pornofilmer. og min egen reaksjon som alltid er/var aa distansere meg fra ottar. neida, jeg er ikke saaaaa gal, lissom.
meh, kanskje jeg setter paa spissen og overdriver litt.
jeg syns bare det er rart at “feminist” er et begrep som skaper saa mye debatt, mens det er en haug med andre begreper som aldri klarer aa vekke den samme begreps-innholddebatten. jeg proever aa forstaa hvorfor, og legger ut hastige innlegg paa bloggen min foer jeg stikker ut og spiser frokost, leser teori, drar paa kafe og morer meg.
og tenker litt til.
20 november, 2008 kl. 16:15
Feminist? Sho nuff! « Kvinnekonger
[...] vært en av dem som var snauklippet, full og atal før Brittney, også en av de som ikke klarer å kalle seg feminist. Hva gir du meg for den? Hun er en av de smarteste jeg kjenner, men så sitter hun i sofaen og sier [...]
20 november, 2008 kl. 18:21
kamikaze
Jo, jeg skjønner hva du mener, men det er ikke den distanseringen du ser hos meg og Minneapolise og på andre blogger jeg leser. Og jeg tror heller ikke Minnea går rundt og tror at feminister er hårete damer som går i flate sko, hennes tese var vel snarere at man lettere blir tenkt på som feminist hvis man er sånn. Det kan man jo være enig eller uenig i, men jeg synes noen av de karakteristikkene hun får rimer dårlig med den damen jeg pleier å lese tankene til.
20 november, 2008 kl. 21:23
Oda
jeg er helt, helt enig med deg! kan det være så vanskelig liksom? men det er det tydeligvis. og bravo når du sier: kan det være fordi kvinner ikke er likestilte og feminister ikke har høy nok status i samfunnet? ja, det tror jeg helt sikkert, og denne angsten for å provosere noen utenforstående med dette fy-ordet, vel, er ikke det nettopp den angsten for ikke å please som kvinner tradisjonelt har vært belastet med? og som fører til at det har virket suspekt å stå på krava? jeg synes det er trist ihvertfall. (og folk blir jo så sinte.)
20 november, 2008 kl. 23:14
vaarloek
kamikaze: det var vel ogsaa derfor jeg ikke linka til verken deg eller minneapolise i denne posten. dette er mer viderespinning paa de tankene jeg fikk av hele debatten. ser ogsaa at minneapolise referer om hva som tradisjonelt skal til for aa bli sett paa som feminist, snarere enn hva hun selv mener. men samtidig ser jeg det som en pur stereotypi som flertallet av feminister jeg har moett og kjenner til IKKE passer inn i. saa det er jo litt rart.
oda: jeg er enig med deg og! feminisme i norge har rett og slett ikke saerlig hoey status.
21 november, 2008 kl. 06:00
kamikaze
vaarloek: fair enough :) lett å føle seg tilsiktet i denne debatten, tror jeg må ta en dags avvenning før jeg tar kverken på meg selv eller mer sannsynlig noen andre
21 november, 2008 kl. 11:11
vaarloek
haha! ja, ikke sant. typisk kvinnfolk, ass! alltid saa naertagende ;P
22 november, 2008 kl. 13:25
minneapolise
Nå må jeg få med at jeg har en tendens til å distansere meg fra det jeg synes blir det populære og sånn skal man være her liksom. Jeg har alltid vært litt outsider sånn. Jeg synes nesten det er viktigere å utfordre ting om de blir normalen.
Jeg har tidligere utfordret kjønnsroller når jeg har følt meg diskriminert på grunn av kjønn (på barne og ungdomsskolen). I bloggosfæren derimot er det å være feminist det store. Jeg ser det mer som å være med i det gode selskap enn noe annet. Av en eller annen grunn hadde jeg nok vært mer komfortabel med å kalle meg feminist i et miljø hvor det ble sett ned på. Jeg er rar, I know.
Takk til kamikaze ovenfor her forresten :)
23 november, 2008 kl. 02:33
vaarloek
minneapolise: det er faktisk et utgangspunkt jeg kan identifisere meg med, og det er nok ogsaa derfor jeg er saa klar paa aa kalle meg feminist. i norge er det ikke saaa vanlig. og da jeg var tretten var definitivt ikke “feminist” den hyppigste merkelappen folk satte paa seg selv. men jeg gjorde det, enda det foerte til intelligente kommentarer som “roedstroempe”. makes me laugh :p