skriv et innlegg om ani difranco, ah!

A REAL REVOLUTIONARY, sa Mos Def, one of my heroes (så vi deler i alle fall én, Mos og jeg)

jeg savner ani på spotify. og platene mine, alle platene mine. jeg nynner på ani difranco-låter hele tida nå, det er så lenge sia jeg har hørt dem, og jeg husker hvordan jeg trodde hun sang “i see you and i die a little” helt til jeg leste i heftet at det var “i see you and i dilate”, men det betyr jo egentlig det samme, gjør det ikke? og da en abortlege nylig ble skutt tenkte jeg på “a bullet insuring the right to life whizzed past his kid and his wife and knocked his glasses right off of his face“, og da jeg gikk nedover gata mot Sagene Torg igår sang jeg “and i am stuffing toast and sausages into my pockets” enda jeg ikke har spist pølser på flere år. ikke av kjøtt, i alle fall.

og jeg kunne sikkert ha skrevet et innlegg selv, om hvorfor ani difranco er en kvinnekonge, men det er mer stas å lese hva andre sier. jeg vet jo allerede hvorfor jeg fremdeles, etter 6-7 år (!!!) syns dama er sånn ca den tøffeste i verden.

type:

og

for eksempel. ah. å være 19 igjen og høre på ani hele tida. fint, det hadde vært fint.