don’t die in me

i hele dag har jeg tilbrakt tida ute  i sola med solbriller og Harry Potter og Halvblodsprinsen (jepp, gråt mine modige tårer der på slutten, gitt), med unntak av da jeg tok fram gitaren og spilte litt. denne, for eksempel:

festspill og fanteri any day now

jeg begynte på et innlegg om Festspillene og frivillighet, men det ble et innlegg som ikke føltes som meg. så jeg skriver heller at jeg gleder meg som et barn til lørdag og de 45. Festspillene i Nord-Norge starter, og det blir liv og røre i denne byen som jeg er så glad i, men som så alt for ofte føles mer død enn levende. men ikke neste uke! 20.-27. juni er Harstad the place to be. flere egenproduksjoner, verdenspremierer, norgespremierer og store internasjonale navn, noen som har vært her før (som Mahler Chamber Orchestra og fantastiske Compagnie Philippe Genty), teater av Lars Saabye-Christensen, Kari Bremnes og Rikard Wolff (men ikke Desemberbarn), Petter Carlsen og Adiam Dymott (som jeg for et par uker sia oppdaga på Spotify, før jeg merka at hun skulle spille i Harstad) og Chiwoniso som jeg hørte så mye på i vår . og ja, ja, Per Barclay som trekker gallerister fra New York og Paris til lille Harstad, så ja, det blir fantastisk. og jeg gleder meg til å være travel og ansvarlig og en av de fantastiske frivillige sjelene på fantastiske Festspillene i Nord-Norge. gleder meg som et lite barn. julaften got nothing!

og hva med Goran Bregovic, balkanstjerne?

delt mellom ham og Frikar føler jeg meg som MGP-jenta.

og hei, nevnte jeg Compagnie Philippe Genty? de var her for to år sia med “Til verdens ende”, og kommer tilbake med Boliloc neste lørdag. oddsen er det blir like fantastisk som sist:

(tro om det var her Saabye-Christensen fikk den blå kofferten fra?)