om å knø. knø knø knø.

jeg knør

og lurer på om ikke det er et ganske så nordnorsk uttrykk; å knø. jeg vet ikke helt hva jeg legger i det. styre, utsette, vakle, slite. kanskje særlig vakle, og prokrastinere. jeg knør med å bestille tur hjem. jeg har funnet datoene jeg vil reise på, og ganske billige billetter. men så er det norwegian da, som legger til gebyr på hver eneste lille ting. da det viste seg å være gebyr på kredittkort blei jeg litt oppgitt, og bega meg over til sas, der jeg først trodde jeg fant en billigere reise, men den viser seg å være ca 50-100 kr dyrere, til og med når jeg legger til ett kolli hver vei på norwegian-versjonen.

men da har jeg i alle fall betalt for alt, ikke sant. sas, mener jeg. ingen gebyr her og gebyr der. jeg får te og/eller kaffe. frokost på morraflygingen (kanskje klarer jeg til og med å faktisk få en veganfrokost denne gangen, vem vet). og jeg liker sas. de er litt sånn pålitelig nordisk. og de legger ikke til ekstra gebyrer. selv om prisen er lavere totalt sett med norwegian, er det likevel et irritasjonsmoment.

for ingen liker å betale ekstra for hver lille ting man får inkludert med et annet flyselskap. lzm.

så jeg knør.

ute er det strålnde høstvær. sola skinner, himmelen er blå med spede småskyer her og der. jeg kan se månen over grønlands torg. den nederste delen er like blå som himmelen, mens toppen ser ut som en liten ball av en luftig sky. jeg har ting på tapeten idag. jeg har ting på tapeten hver dag. til å ikke jobbe særlig mye er jeg faktisk ganske travel. det betyr jo ikke at jeg gjør alt jeg skal hver dag, for det hadde vel vært å ta litt hardt i. fitter, happier, more productive, kanskje, men man skal ikke overdrive.

det er viktig å ikke overdrive. det blir som når man spiser for mye mat. magesekken er tross alt ikke større enn dine to knyttnever til sammen, og da kan du jo tenke deg hvorfor det er så ubehagelig å spise alt for mye mat. det er viktig å moderer seg. i det meste. kanskje i alt?

men når det gjelder meninger er jo det moderate noe som konstant beveger seg og flytter på seg. relativiseres, etter som tiden går og folk endrer syn. en gang var det ekstremt å mene at kvinner skulle ha stemmerett. idag er det vel ganske ekstremt å mene det motsatte.

ergo: jeg må bestemme meg. jeg vingler. knør her også. jeg vil ikke ha oljeboring i LoVe, og jeg stoler ikke på AP i denne saken. jeg stoler aldri på Arbeiderpartiet. aldri. ikke engang da jeg var i AUF stolte jeg på Arbeiderpartiet. men nå har hele dette valget blitt et taktisk spill uten like, der det plutselig ser ut til at den sikreste måten å beholde en rød regjering på er å stemme AP. men hvor rød (og grønn, ikke minst) er en regjering med kun AP egentlig? det er jo ikke sånn i politikken at statsministerens parti bestemmer alt. regjeringen foreslår og henter støtte til forslagene sine der de kan. et AP alene kommer til å bevege seg mot Høyre, det er jeg sikker på.

så hvordan kan jeg gi en stemme til et parti jeg ikke stoler på? ikke er jeg særlig glad i SV heller, men de er i det minste prinsippfaste på at de ikke vil ha oljeboring i LoVe. men så er det taktikkeriet som plutselig gjør at det ser ut til at flere SV-velger går over til AP denne gangen, i en taktisk frenzy (og kanskje i skuffelse over at SV ikke lenger er friskt og freidig opposisjonsparti?), så da får det hele en smak av “hva er vitsen”, akkurat som det virker poengløst å stemme Miljøpartiet De Grønne for de er jo så små uansett, og Rødt?

dette ble mye vanskeligere enn jeg trodde.

og den lille Venstrevelgeren i magen min er litt sånn, hei: du liker jo Venstre litt, gjør du ikke?

men, de er jo borgerlige! svarer den indoktrinerte sosialdemokraten i meg, og grøsser litt som en ekte grøssesmiley. sånn her, altså: :S

jeg stoler ikke på noen. men jeg har en borgerplikt å gjøre, og bare to dager å gjøre den på.

så ja. jeg knør. med det meste.