cyndi lauper, du hadde rett

av vaarloek

festspillene er over.

festen er over.

jeg skal sommerjobbe, sykle, lese bøker, skrive, lære meg fransk, bli sprek. kanskje begynne med yoga.

jeg trenger å rehabiliteres etter den siste tida. den siste uka, de siste ti dagene, de siste månedene. sene netter, døgnrytme ute av kontroll, alt ute av kontroll (neida. joda. neida), hele personligheten min på en snurr, men jeg liker det, jeg har likt det, det har vært bra, det er bra, og folk spør meg «hva skal du gjøre nå?» og jeg tenker at de syns jeg burde finne meg en jobb og en mann og et hus og bli voksen, men jeg tenker at jeg aldri kommer til å bli hun som savner på servise, tror jeg, kommer aldri til å samle regningene i hver sin folder, en for ubetalte, en for betalte, tror jeg, kommer aldri til å stryke klærne mine eller vanne plantene, kommer aldri til å kjøpe planter, eller, jo, men jeg vet ikke, jeg ser ikke for meg å bo et sted lenger, enda jeg drømmer om det, ei leilighet, et hus, som er mitt, som jeg pusler i, som er mitt sted, men jeg ser det ikke for meg, det føles ikke realistisk, jeg ser på livet mitt og ser den ene kofferten etter den andre, jeg klarer ikke tenke stillstand lenger, jeg vet ikke om det er bra eller dårlig, hva jeg skal gjøre med det, jeg har begynt å stå på tå på bilder for å nå opp, men jeg vet ikke til hva

hvorfor skal man alltid måtte nå så langt

rekke så mye

jeg vil bare ha det moro

det er alt jeg virkelig vil