men også tar dæ hjem

Hekla Stålstrenga covrer Ola Bremnes og gjør det så helt fantastisk nydelig at hjertet mitt føles litt bedre og jeg gleder meg til høstmørke kvelder når det er lys langs fjorden og havet er svart men midt ute på det et sted beveger et lys seg, ei ferge, en båt, og jeg kan sitte nede med bergene og det kan være oktober og jeg kan være alene og det er hav der ute og jeg sitter på ei øy så stor at det tok mange år før man skjønte at det var ei øy og ikke fastland, så stor er den nemlig, og så små er vi