12|09|07

av vaarloek

»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»’
å skrive fra seg selv
jeg er punktet, sentrum
midt i
sirkelen, som aldri slutter
men snurrer, bukter
seg stadig rundt
seg selv
jeg leser deg
mellom linjene
og furene
jeg husker
hører kirkeklokker slå
klokka nullnull:nullén
skjebneslag
for noen andre
enn meg, i dag
er jeg kledt i grønt
og ønsker en ny dag
velkommen
med ord
tegn på arket
en gang magiske
malt på vegger
hamret inn
nå tilhører de alle
men skriften er min
og jeg skriver
fra meg selv
til meg selv
du skulle aldri lese dette
men en dag gjør du det
likevel, og sier
at du ikke forstår
og du kan ikke forstå
dette er ikke meg
dette er ikke deler
av meg selv
jeg byr på løgn
og illusjon
for her skaper jeg
meg, her skaper
jeg meg selv
på nytt og på nytt
reiser jeg meg opp
fra to dimensjoner
og blir til tre
når du lukker
øynene
og våkner
»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»»