jaåkei

av vaarloek

så har jeg visst eksamen imorra. klokka ni må jeg være i P.A. Munchs hus, våken og klar til å svare på spørsmål om haptisk persepsjon, dynamisering av rom, tidsbilde, diskontinuitet, dybdefokus og vidvinkel, indeksikalitet, diegetisk og ikke-diegetisk musikk, det post-humane og montasje. men ikke ikonoklasme, for det skrev jeg jo om.

jeg skal visualisere en liten and foran meg, for som Lindsay sier: «ingenting hemskt kan hända med en anka i förgrunden». evt gjør jeg slik når jeg ikke husker/har peiling på det jeg blir spurt om: Kremt: dette er vel gjerne et klassisk eksempel på det Stiegler sier: for å huske må vi glemme. det er det jeg har gjort.

men forhåpentligvis kan jeg svare for meg, forhåpentligvis har jeg klart å skjønne mer enn jeg tror. det virker jo som alle andre tror det. skjønt, eksamen og jeg, vi er det klassiske eksempel på The Secrets feilaktighet: jeg forventer det verste og det går bra – jeg forventer det beste og det går elendig. in your face, Oprah. (men yay for at du kjører vegansk 21-dagers kur)