i den byen som va din førr lenge siden

av vaarloek

… føles det som om den er litt min fremdeles. selv om å finne vegansk mat gir kreativitetstrim og 9 grader og regn ikke akkurat oser av sommer, så er det deilig å kjenne havlufta slå imot meg med en gang jeg går ut døra. dette er ikke en by, det er byen, den som ligger trygt plassert i hjertekammeret mitt.

stødig puls, pust ut nå.

og jeg har en forkjølelse i meg, etter uker i limbo og kaos og uvisshet og stress (og en særdeles kjølig siste natt i senga mi, i en sovepose som ikke var tjukk nok), og jeg aner ikke helt hvilken tilstand leiligheta egentlig ble forlatt i, og jeg må ringe folk og fe, registrere meg på universitetet i SIngapore sine sider, ta en legesjekk, ordne papirer, kvitteringer, refusjoner … men det er greit. en god natts søvn,  og så er alt vel i morra. det kommer en dag, og det kommer flere, og de blir så fine, så fine.

jeg kjenner jeg har troa nå.

Reklame