tingene som ikke er

Måned: juli, 2008

å bli en nådeløs jævel

steg 1) flytt til tropene

steg 2) oppdag edderkopper og småkryp på rommet ditt

steg 3) finn papir

steg 4) press papiret fort-og-gæli over de små, hjelpeløse insektkroppene

steg 5) tenk «unnskyld» og kast dem i søppelbøtta

steg 6) oppdag ca 15 småttiser av det slaget du mistenker biter deg om natta og gir deg ikke-kløende røde flekker på leggene kravle omkring mellom shampoo, dusjsåpe, toalettsaker og sminke

steg 7) finn mer papir

steg 8) mos, mos mos

steg 9) oppdag småkryp på pc-en og pulten

steg 10) mos igjen (med papir, igjen)

steg 11) ingen dårlig samvittighet?

gratulerer, du har kommet i mål.

crappy wordpress som ikke vil vise innleggene sånn som jeg har redigert dem. grrr.
P.S. det må være alt sukkeret som har gått meg til hjernen. jeg kan med 100 % sikkerhet si at jeg har konsumert mer sukker de siste seks dagene enn jeg har det siste halve året. man må jo bli litt akutt gal av det. litt akutt annerledes. litt.

svenskefan II

dagen for gode nyheter

moneywise, that is.

jeg slipper å betale tuition fee, i’m as happy as can be!

vidunderlig. nå skal banken få tilbake lånet sitt fort som fy, før det har rukket å rente seg no’ særlig (hvor mye kan det egentlig ha renta seg på, liksom, en uke og en dag liksom?), og lånekassa skal få papirer på søknad om lån, men ikke skolepengelån, og livet er fint og tjo og hei. ja, faktisk! vidunderlig! skulle bare ønske jeg hadde noen bilder jeg kunne poste, det er enklere å beskrive med bilder enn med ord, tilogmed for en ordrik skapning som meg (komma-og-parentesgal, vill etter semikolon), men jeg 1) mangler ledning mellom kamera og pc, 2) mangler minnekortleser-usb-porten og 3) har en tre år gammel pc med førti fulle gigabyte. det er med andre ord dårlige tider for bildeoverføringer.

når det er sagt: jeg begynner å venne meg til Singapore. varme, flip-flopper (aka «thongs»), tidlige kvelder, firfirsler på veggene, reklamer for hvitgjørende hudkremer, kjøpesentre større enn en middels norsk by, mrt-systemet, damestemmen som sier: ghoby daut interchange. passengers transferring on the north-east line, please alight.

alight, liksom: stig av.

dagene går, jeg overlever mens jeg føler meg som en del av en star trek-episode. jeg mistenker at noen har vært inspirert av noen her, for å være på togene på mrt-en er som å være i gangene på «the star ship Enterprise», og bygningene utenfor er jaggu meg ikke noe dårligere. to boldly go where no man has gone before! ja, nettopp. slik føles det. det at alle rundt meg stort sett er kinesere, malaysiere og indere bidrar nok også litt til den følelsen, i tillegg til en hete man bare unntaksvis opplever i Norge (og enda sjeldnere i Nord-Norge foråsiresånn), og kanskje ikke engang da, fordi luften er like fuktig som etter en halvtimes dusj i varmtvann på et lite bad i en leilighet i Hegdehaugsveien, for eksempel.

jeg begynner å venne meg til det. sa jeg det? jeg svetter ikke lenger som en gris. kanskje av og til som en liten gris, men den er ganske liten i forhold til de to første dagene her, altså. hadde ikke trodd det kom til å gå så fort, lah.

og så slipper jeg å betale tuition fee! hurra! so long forbrukslån, hello sweet basic lånekassalån-og stipend, hello good life 8)

og svake håndtrykk. jeg må begrense meg, det er visst høflig å ikke hilse med fasthet. man skal være mild. ikke påtrengende, men litt passiv, kanskje? jeg vet ikke, bare at ingen singaporeanere sålangt har klemt handa mi fast når vi har hilst. dér har du kulturforskjell, i alle fall.

mitt så langt morsomste søk:

Bildet på tven har blitt grønt, hav gjør jeg=

intro

i natt måtte jeg slå av vifta på rommet

den ga meg mareritt om å bli jaget. nå husker jeg ikke lenger av hvem/hva, eller hvor. bare rundtomkring tror jeg. det må ha vært klikkelydene, og heten. som å ligge innpakka i en feberrus og halvt hallusinere, halvt drømme. kanskje nye lyder utenfor også, nye lyder, hete og klikking fra vifta. så jeg skrudde den av, og la meg til å sove igjen, med et omslagsskjørt som teppe. de selger visst ikke dynetrekk her i Singapore. det er laken og putetrekk; that’s it – sov naken! det føltes litt rart, så selv om jeg ikke frøys (det er ganske vanskelig når man er et polarbarn og plutselig befinner seg i ca 25 grader og 80 prosent luftfuktighet), skjønte jeg etter en liten prøveperiode at jeg kom til å ligge våken hele natta om jeg ikke fant noe å legge over meg. man har sine vaner, ikke sant.

egentlig vil jeg bare lukke øynene og sove, men

jeg spiser. kveldsmat klokka tolv, 24:00, 00:00, nattmat. sola har snudd, det har allerede blitt mørkere. kanskje bare fordi det er tunge skyer på himmelen, kanskje ikke. det føles som høst uansett, høst; og det er ikke engang august. det er nok fordi det kommer en forandring nå. en stor forandring. jeg skal langt avgårde; oslo i morra, singapore på fredag. singapore! i fem måneder! og jeg har ikke pakket ferdig, jeg er ikke klar, jeg spiser heller nattmat med ene øyet på tv-en og det andre på pc-en, og tankene tusen forskjellige steder. i taket flyr en flue uten mål og mening. det vil si, har den et mål og en mening er det utenfor min forståelsesevne.

det at jeg skal bo fem måneder i singapore er på sett og vis også utenfor min forståelsesevne. alt og alle jeg er glad i tusenvis av kilometer unna, i en anna del av døgnet. sju timer bak meg. nå står jeg sikkert snart opp. men nå legger jeg meg. ser fram til heteslag og jetlag. og mat, masse vegansk mat, en overflod av vegansk mat! dét blir gøy. jo, singapore blir gøy. jeg må bare komme meg dit

og forlate Byen. god natt, kjære Harstad. ses til jul. vær kvit da!

det jeg trenger

er å lære meg magisk knipsing:

ASAP, gjerne.

svenskefan

last.fm har kanskje gått hen og blitt facebookish i utseende, men gud så mye lettere og morsommere det har blitt å browse musikk nå! jeg har aldri brukt last.fm så aktivt til å finne ny musikk, det har bara ramla i fanget mitt via andre brukere. jeg har faktisk gitt en lang fan i å sjekke ut anbefalinger, det var altfor slitsomt. nå derimot, det er omtrent alt jeg har gjort der inne de siste to dagene. fan-tastisk. for eksempel dukket svensk-italienske Veronica Maggio opp, og til tross for min svakhet for svensker som synger fine sanger svensk, så mener jeg, rent objektivt, at dette er temmelig bra. det er tid for ny musikk. Veronica, Veronica släpp ner ditt långa hår, eller putt det i en hestehale eller klipp det kort, samma fan, jeg liker det uansett.

for eksempel

eller denne

for det er jo mandag nå. mandag, tusen ting å gjøre. takke meg til internett og inaktivitet, lzm. fred ut, natta neste.