och det dom kallar vår belöning vill vi ändå inte ha

av vaarloek

det var sommeren jeg hørte på Raymond & Maria hver dag, hver natt. det var aldri fint vær, bortsett fra uka jeg jobba fulltid, og om natta da sola alltid brøyt seg fram mellom skyene bare for å være tilbake i skjul neste dag (kanskje lyger jeg litt nå. men jeg er jo nordlending, det er sånn vi ruller her nord). jeg levde i limbo, etter folkehøgskole og før tromsø; tre måneder hjemme, mens jeg drakk øl, jobba, sov for lenge, la meg for sent. 2005. det har gått noen år, men dette er fremdeles fint, særlig nå som jeg er hjemme i enda en limbosommer. men alt er limbo, vi venter alltid. men vi trenger ikke vente; det dom lovat oss imorgon, kan vi ta redan idag …

Reklame