om å være upraktisk anlagt

det er ikke det at jeg ikke liker orden. tvert imot, orden imponerer meg. struktur, planer, fargekoder, merkede esker, inn- og utbokser … jeg fantaserer om å kunne karakterisere meg selv som et «ordensmenneske»; men av en eller annen grunn faller det meg usendvanlig tungt å gjennomføre dette prosjektet. det blir med tanken, drømmen, fantasien, og så sitter jeg der i siste liten i et kaos av ting som burde vært gjort for lenge siden, uten å ane helt hvor tingene jeg trenger befinner seg eller hva det egentlig er jeg trenger. sånn som nå: jeg søkte om lån og stipend i går. behandlingstiden er på maksimalt åtte uker, og det er midt i juli. jeg reiser om skarve tjue dager. tjue dager! det er nesten tre uker. da er det fremdeles fem uker igjen, om skrekkscenarioet på åtte uker skulle slå til. heldigvis var jeg litt smart og ba om elektronisk signering som gjør at jeg forhåpentligvis og antageligvis får pengene littegranne fortere i alle fall, men det betyr at jeg må gå til anskaffelse av et smartkort. altså enda et punkt tilføyd på «Å gjøre-lista», som allerede er temmelig stor. i tillegg må jeg sende inn dokumentasjonen i posten, siden jeg ikke hadde noe av det tilgjengelig elektronisk, som det så fint sto på lånekasseskjemaet.

og et av disse vedleggene skal visst stemples og signeres av universitetet, som ligger en en-og-en-halv-times flytur unna stedet jeg befinner meg just nu. haha. og så må jeg bestille billett til oslo, ordne forsikring og bankting, sende et skjema til universitetet, skrive ut papirer … og vente i spenning på mail fra NUS om hvor jeg skal bo. de har nemlig sendt meg to tilbud, med to ukers mellomrom. jeg er litt forvirra, og vet ikke helt hvor jeg håper på å ende opp heller. raffles hall er latterlig billig, og kanskje litt mer autentisk (hva nå enn det skal bety), mens prince george’s park ser skikkelig fin ut, men er hakket dyrere (og likevel ikke dyr). aircondition kan jeg nok se langt etter uansett. det første jeg kjøper meg i singapore blir med andre ord en vifte som kan blåse meg i ansiktet.

åkei. shit. det begynner visst å synke litt inn nå.

heldigvis kan jeg krysse ut «vaksinasjon» og «ring reiseforsikringa om mobilen som blei stjålet i påska og hør om det er for sent å sende inn erstatningskrav», og «skattekort» (sjøl om jeg ikke har ført det opp, så burde jeg ha ført det opp, derfor gjør jeg det nå så jeg kan stryke det ut og smile fornøyd til meg selv og tenke: «joda hanne, du får jo unna, det her årne sæ»).

joda, joda.

Reklame