project-schmoject

500 ord igjen. Denne gangen om hvordan to filmer fremstiller astronauter og ingeniører som helter eller ikke-helter, hva mitt perspektiv er basert på disse to filmene og hva det forteller oss om studiet av historie. Sukk. Jeg vil zzzzove. Jeg har klart å dehydrere meg selv igjen, i tillegg til å brygge på en forkjølelse. Det må være de kalde LT-ene, lecture theatres. Særlig nå som sen-våren og sommerens yndlingsskjerf har forsvunnet på mystisk vis, sammen med det nyinnkjøpte pennalet og pennene og blyantene. Den ene tilogmed importert fra Norge. Jeg vet ikke hvorfor, men da jeg var innom Akademika på Blindern før jeg dro, fikk jeg plutselig så lyst på en sånn blå og rød-blyant. Aner ikke hvorfor. Vel, nå er den borte uansett. Og jeg må skrive 500 ord, og jeg må gjøre det bra, for jeg har to ticks å leve opp til.

Jeg ser ikke helt for meg en gjentakelse av dét denne gangen …

Så jeg trøstespiste sjokoladekake og angret meg umiddelbart. Savner min sukkerfrie tilværelse, må legge inn viljestyrke og standhaftighet, og heller bite i det sure betale-for-ting-man-ikke-vil-ha-eplet. Det er bare så jævlig surt, og jeg hater å kaste bort penger. Men, det er vel bedre å kaste bort penger enn tenner?

Ja, det er det nye mantraet hver gang det er tea-time og maten som tilbys ikke er samosa eller prata eller andre mat-aktige ting, men kaker og boller og sukkersjokk: det er bedre å kaste bort penger enn tenner, det er bedre å kaste bort penger enn tenner …

Ja, det kan kanskje funke.