tingene som ikke er

egoturisme

Ja. Type «go before it’s too late»-turister, som bare tenker på å sluke opplevelser av noe unikt og eksotisk (hva nå enn dét skal bety), men gir fan i konsekvensene av å tilfredstille sine egne voyeristiske tendenser; tilfredstillelsen av å kunne si: Jeg var der! Jeg så det!

Som alle som drar til nydelige Halong Bay i Nord-Vietnam og slenger vinflasker i grottene, bidrar til at mangroveskoegene ryddes vekk for å gjøre plass til båter, at grotter har blitt sprengt opp for å gi plass til flere turister, noe som igjen slipper inn for mye sollys og ødelegger floraen … blah! Jeg blir så forbanna! Grådige, ubetenksomme mennesker! Og det verste er at jeg så lett faller i fella selv. Jeg tenkte «ja, selvfølgelige må vi ut på båttur når vi kommer dit, og inn i grottene, selvfølgelig må vi se, og ta bilder, og vise fram!».

Så ble jeg minnet på hvorfor jeg syns turisme på mange måter er frastøtende.

«Problems of Tourism

With an increasing tourist trade, mangroves and seagrass beds have had to be cleared and jetties and wharves have been built for tourist boats.

Fuel and oil, along with tourist litter, have created pollution problems, which impact on both the aquatic and terrestrial ecosystem of the islands. Human waste from portable toilets erected for tourists, finds its way into the soil and water surrounding the islands, once more altering the ecosystem functioning through increased nutrient flow.

Game fishing, often near coral reefs are threatening many endangered species of fish. Often the fish is not consumed locally but exported to other markets around the region.

The delicate limestone cave ecosystems are diminishing as tourists visiting the caves break off stalagmites and stalactites. Litter, including wine bottles, is dropped into cave streams and visitors exhale carbon dioxide, which has a deleterious affect on the caves. The mouths of some caves have been widened to allow tourist access. This increase in light has lead to an imbalance in the delicate links between the flora and fauna, and a decrease in the humidity of the caves.»

Jeg tror fremdeles ikke Wikipedia er en pålitelig (akademisk) kilde, men dette her jeg ingen vanskeligheter med å godta som rimelig sant. Så nei, ikke noen båttur på meg, ikke noen tur i grottene så jeg kan bumpe borti en stalakitt eller stalgmitt og ødelegge verdensarv. No way, José. Jeg skal være ansvarlig turist. Se, men ikke røre.

det beste ved å studere kunstvitenskaper

er at man oppdager så mye fint. Fantastiske bøker, vakker poesi, imponerende kunstverk og tankevekkende, herlige filmer. Det siste skjedde på forelesning igår. Et kurs om den amerikanske komedien, med en film som nesten var mer trist enn morsom, men i alle fall bittersøt. Fantastiske skuespillerprestasjoner og en kjærlighetshistorie som selv idag oppleves en smule provoserende, for en nittenårig gutt og en 79 år gammel dame? Sant, du grøsser litt? Men det var bare en vakker historie. Rørende, politisk, romantisk, aktuell og en smule filosofisk. Jeg har fått en ny yndling, og kommer alltid til å være takknemlig for EN3248: Topics in FIlm: The American Comedy. Det gir meg nemlig komiske klassikere på sølvfat; glitrende perler på rekke og rad. Som Harold and Maude.

Og om det var meninga at vi skulle diskutere etterpå, så skjønner jeg ikke helt hvordan det skulle gå til; jeg hadde ingenting å si, den var rett og slett for … sterk? Ja.  Jeg var faktisk litt uten munn og mæle der jeg satt. Komedie er alvor, for fan …

og Cat Stevens rammer det hele inn med et fantastisk soundtrack, inkludert denne: