Vi et Nam

av vaarloek

Hadde store planer om at Mac’en jeg laaner akkurat naa skulle ha innebygd minnekortleser, saa posten kunne levd opp til overskrifta, men ting gaar sjeldent som planlagt, saa den gang ei. Men saa langt har vi gjort det, spist nam! God mat, latterlig billig selvom det foeles som du bruker en formue: Vietnamesiske dong er ikke akkurat supervaluta, inflasjonen har foert til at ei flaske vann koster 2000 dong paa gata, og 15000 paa restaurant. Det foeles unektelig litt rart.

Men jeg er i Vietnam! Shit, man, VietNam! Det er jo faktisk et land jeg har droemt om lenge, og naa, etter ei helvetesuke med hyperventilering og graatkvalthet thanks to innleveringer fra alle kanter og soevnmangel (som ca tre timer natt til idag) og en flytur med turbulens fra skjaersilden er jeg (og kamerat Tiril) i Vietnam,naermere bestemt Ho Chi Minh City, Saigon, der alle kjoerer scootere og trafikkereglene er utydelige (paa sitt beste). Why did the chicken cross the road? Vel, i Saigon var det nettopp det han ikke gjorde, fordi han var… chicken. Nettopp.

Reklame