we went to Ha Long Bay and all we got was this lousy typhoon

av vaarloek

Eller tropisk storm, eventuelt. Inkluder oversvoemt rom, dusj uten vanntrykk, ikke-fungerende aircondition, labert matutvalg (Tiril har for eksempel fortvilt proevd aa faa tak i kokosjuice/melk sia Da Nang paa soendag, uten saerlig hell), eksentrisk franskmann som stadig vekk forsoeker aa selge oss til mannlige medlemmer av lokalbefolkninga og usjenerte vietnamesere som ikke kvier seg for aa vise deg pornosamlinga paa mobilen en halvfuktig kveld paa et temmelig lokalt oel/matutsalg, saa kan vi vel mildt sagt konkludere med at turen har vaert vellykka.

Tenk, her har vi ca to dager aa avse til Vietnams verdensarv nummer 1, og saa ender vi opp paa Cat Ba, vaerfast i en tropisk storm. Det kunne bare skjedd oss, paa denne turen. Paa to dager i Hue klarte vi for eksempel aa bli «rana» av psycho-cyclofyre to ganger. Vi betalte nesten like mye for et par sykkelturer som vi betalte for to dager paa hotellet. Ikke fordi vi ikke visste at vi betalte alt for mye(for aa si det mildt), men fordi cyclo-fyrene ble skikkelig aggressive og sure, og vi forventet hyggelige forhandlinger som i Saigon. Saa jeg av-anbefaler herved cycloer som framkomstmiddel. I alle fall i Hue. Men ta gjerne en motorbiketur rundt omkring med Mr. Trung, det kan jeg trygt anbefale.

Og imorra er det loerdag, og baatene gaar igjen. Vi skal til Hanoi, til couchsurfing og ordentlig mat igjen. Hurra! Jeg er ikke venn med Cat Ba. Ikke i denne omgangen i alle fall. Ikke helt. Men den eksentriske franskmannen som alltid drikker oel (i alle fall sia vi traff han paa toget fra Hue til Ninh Bin og bare slengte oss med til Ha Long Bay) og selger oss for one motorbike, two motorbikes (jeg gikk for fire til slutt) har i alle fall en hyggelig soenn. Saa naa kan vi skilte med en ny fransk venn. Bon!