på etterskudd

av vaarloek

Jeg var i Vietnam, så dette gikk meg hus forbi. Hus! Skulle gjerne slengt ut et par stemmer, men snooze you lose, right? Veldig hyggelig med nominasjon i alle fall, takk til den det måtte gjelde!

På etterskudd kunne forsåvidt vært mitt livs tittel, om det skulle hatt en. Med unntak av at jeg ble født en dag for tidlig (og det kan vel knappest kalles å bli født for tidlig), så har jeg alltid vært på etterskudd, med alt. Nå er jeg for eksempel på etterskudd med en oppgave i Asian American Literature. Den skal inn imorra før klokka fem, og jeg er ikke ferdig. Haha. Jeg dro til Vietnam med store håp om et par strukturerte arbeidsøkter, men jeg klarte bare å få til en … på toget, tidlig på morningen (som Asker & Bærumsgutter sier) mellom Ho Chi Minh City/Sai Gon og Da Nang. Da satt jeg der og flikka litt på oppgaven min for hand, mens toget rista meg att og fram. Etter en runde ga jeg opp, og la oppgaven tilbake i alt-mulig-mappa-mi (som til tross for alt-mulig-tittelen hadde en nærmest eksemparisk orden) og lot blikket gli over på utsikta; rismarker og landsbygder, mennesker ute på rismarkene med vietnamhatter, de koniske stråhattene det faktisk overrasket meg at de fremdeles bruker, kveg som tuslet omkring, dis over landet. Det er det som er så fint med tog; det tar kanskje litt lenger tid, men man får se så mye mer enn om man skal fly. I alle fall om man reiser om dagen. Om natta er det for mørkt, selvfølgelig. Med mindre det er sommer og Nord-Norge. Eller vinter, i følge vestkant-turned-stockholmer Martin, som oppfordret de singaporeanske studentene som skal til Oslo på utveksling neste semester til å satse på å se midnattsola om sommerent, for om vinteren var det så kaldt at man bare kom til å fryse ræva av seg.

Ja, for du vet, vi sitter ofte ute om vinteren med boblejakker og kakao og beundrer midnattsola om vinteren, Populær aktivitet, fint med litt midnattslys i mørketida.

Eller hur?