den fiktive virkeligheten

by vaarloek

Åkei, dette er på alle måter hastverkstanker formulert i en hastverkspost, men likevel:

Er det bare jeg som synes dette muligens er en genial idé? Å invitere en historiefornekter til en litterarturfestival med tema «sannhet» innbyr til et utall herlige paradoksale og komplekse tankerekker inni hodet mitt. The implications! De er for mange til at jeg klarer å notere dem ned en gang, de surrer rundt i hodet mitt som flyktige sommerfugler, eller møll. Eller bare irriterende fluer, bzz bzz bzz. Tenk, se for dere; David Irving snakker om sannhet, og han kan ikke gjøre det uten å enten lyve eller avsløre seg selv som en løgner! Oxymoron, anyone? Hans sannhet er falsk. En løgn. Hans sannhet er ikke sann. Og om han står der i begynnelsen av juni 2009, og faktisk benekter Holocaust, under fakkelen «Sannhet» … vel, jeg får nesten vann i munnen bare av å tenke på alle de herlige implikasjonene dette vil kunne gi, om sannhet, løgn, fiktivitet, subjektivitet – hvordan vi skaper vår egen virkelighet, forestiller oss fortiden (dikter den opp) …

Skjønt, noen burde knuse mannens livsløgn likevel.