b-vitaminjeksjon ønskes

by vaarloek

nåååh!

jeg savner håret mitt.

akkurat nå er jeg ett hundre og tjue prosent sikker på at jeg ikke skal klippe meg noensinne. aldri igjen! never ever. finito. selvfølgelig må jeg stusse av og til, men stussing er en ting, kort hår er noe annet. greit nok at det er praktisk med kort hår i tropeheten og alt det der, men se nå på det her:

jeg vil ha langt hår og henslengte mjuke krøller igjen. og jeg vil ha det nå. nå nå nå! tullefrisør som misforsto. tullemeg som tydeligvis ikke kan kommunisere klart med frisører på noen språk. tullesetning som kom ut som «it used to be really short, you don’t have to maintain that shape» når det jeg mente var «nei nei ikke klipp det sånn på nytt!». jeg vet, man må være harde med frisører. man være tydelig. å si at man ikke vil ha det kortere enn sånn og sånn fører til at det blir akkurat så kort. gi en frisør en flisete tupp og han tar hele jævla hårstrået. ha. ha.

vel. det vokser jo ut igjen. sånn etterhvert. i dag kunne jeg for eksempel endelig dra håret bak i en (slags) hestehale. nevermind at den hestehalen ville ha tilhørt en hest med SKAMKLIPT hale, det var alt håret mitt samla i ett strikk likefullt. javisst, her skjer det saker og ting. jeg gleder meg allerede.

Advertisements