it ain’t over ’till it’s over

by vaarloek

jeg sitter inne enda en lørdagskveld, snackser på japansk crispy tanggull, har vårruller liggende på vent til kvelds. idag ville jeg ut. jeg ville på jazzfestival på sentosa, lounge på stranda, drikke kokosnøttjuice, leve livet. istedet har jeg hatt gruppemøte, innsett at presentasjonen på mandag krevde mye mer av meg enn jeg hadde regna med og på grunn av det returnert til rommet mitt og pc-en og powerpoint (n00b-alarm). og så sovna jeg av. og våkna og skreiv litt til og dro til Clementi med naboene og spiste middag og handla nyttige ting som sugerør og plastskjeier og Taokaenoi – original flavour.

jeg har en presentasjon, fem oppgaver og tre eksamener igjen. de fem oppgavene skal være ferdig til 14. november. jeg må skrive-skrive i to uker, tre uker, jeg kommer til å se ut som en panda, ha svarte ringer rundt hele meg, de kommer til å strekke seg ut fra meg, ut i periferien av meg, fargelaget man visstnok kan fange på bilder men som jeg ikke husker hva heter nå. en halo rundt oss, har vi det? lag på lag med farger, du er rød, du er oransj, du er gul. grønn; klar, ferdig gå. jeg kommer til å være svart; energitom, sliten.

  • 3. november: Film & History essay
  • 12. november: analyse av japansk film (må finne en film selv, og jeg vet nada om japansk film, så om noen vet om en LETT (orker ikke tungt og deprimerende), feel free to inform. så lenge jeg kan linke den opp til japansk samfunn og/eller kultur, that is).
  • 13. november: American Comedy essay (må finne tema for oppgaven selv. hurra)
  • 14. november: siste Film & History project, Asian American Literature essay

jeg tror jeg kommer til å begynne å gråte en eller flere ganger de nærmeste ukene. jeg vil gråte bare jeg ser oversikten over fristene. det er litt «if i can make it there, i’ll make it anywhere»-følelse over NUS så langt. jeg lærer meg kvantitet i alle fall. de neste ukene lærer jeg kanskje litt struktur også. 14. november skal jeg sove helt til jeg våkner neste dag. jeg skal ikke ha alarmen på, jeg skal gi fan i om jeg kanskje ikke rekker frokost, jeg skal sove sove sove til jeg er våken og uthvilt. så skal jeg begynne å lese til eksamen. kanskje.

og Bali-billettene er fremdeles ikke booka, enda torsdag nærmer seg med dundrende stormskritt. jeg har ombestemt meg uansett, så like greit. ikke fordi jeg ble redd for å fly med indonesiske banned-fra-eu Lion Air igjen, men fordi jeg rett og slett ikke har tid til å miste fem dager til sun & fun. det får holde med tre på ei øy i malaysia. det er alt jeg kan avse. enda Bali frister, frister nervøst sammenbrudd mindre. det er utrolig hvor stor forskjell to dager kan gjøre. Bali drar ingen steder uansett, og desember kommer med 14 fridager, så hvem vet. det finnes nok av muligheter i verden.

spesielt når lånekassa setter inn plenty av penger etter at du har betalt alle utgiftene du har (minus daglig lunsj, selvfølgelig) så du føler deg skittent rik og innser at du faktisk kan komme hjem fra utvekslingsoppholdet i Singapore med penger i baklomma, til tross for finanskrise og synkende kronekurs.

jeg smiler litt av tanken.

sånn -> :]