naturtalentet

by vaarloek

Sia jeg har så god tid nowadays, henger jeg rundt på internettet og soser. På denne vandringen langs kronglete stier av linker endte jeg opp på dagbladet.no (som så ofte), og da jeg scrolla nedover for å se om det var noen interessante nyheter jeg hadde gått glipp av, lyste denne overskriften mot meg:

«Pia skal lede «Norske talenter» – Hun er engasjert og pen, sier makker Sturla Berg-Johansen.

Jeg skumleser, får med meg at Pia har vært regissør, produsent og manusredaktør, at hun overtar etter Marte Stokstad og at Sturla omtaler kombinasjonen dem i mellom som «litt nytt og litt gammelt» og forteller om hvordan han ser seg selv som et naturtalent som ikke tenker foran kamereaet, bare gjør. Så kommer vi til gullkornet:

– Jeg tror også Pia er et naturtalent. Hun er engasjert og pen [min kursiv], konstaterer programlederveteranen.

Ja, men da var jo den saken grei liksom. Å være et naturtalent er å være engasjert og pen. Ordbok.no sier riktignok at et naturtalent er en «person med naturlig, medfødt talent», og at talent er en «medfødt begavelse av intellektuell el. kunstnerisk art, anlegg, evne», men hva vet vel ordboka? Å ha anlegg for now kan riktignok tolkes i retning «ha arveanlegg for penhet», men personlig syns jeg det er å strekke betydninga litt langt. Konklusjonen er derfor at dette er et forsøk på å oppvurdere penhetens status. Det er ikke bare noe man er, det kreves et talent for å være pen, et naturtalent, nærmest et lite snev av genialitet. Nå kan altså de pene menneskene i verden smykke seg med at de er naturtalent.

I hva?

I å være pen. Pene Pia. Skjermgodis.

Reklamer