en kveld i internasjonalitetens tegn. eller deromkring.

by vaarloek

først fylte jeg magen min med indisk digg mat. så dro jeg til zouk og drakk to velkomstdrinker (når man betaler seg inn på klubber i Singapore følger det nemlig som regel med et par drinker i billetten. så egentlig betaler man for drinkene? jeg har ikke helt skjønt konseptet bak denne taktikken ennå, men det virker som den funker fin-fint). så dansa jeg av meg den indiske maten og alkoholen til dansbar elektronika og that’s not my name sammen med tyske-gone-engelske Johann, et par svensker og ei singaporeansk jente som tilbrakte et halvår på utveksling i Lund.

og så, etter to timer ca, stakk jeg fra Zouk, fant ei taxi og dro til Jurong West, 19 dollar unna. for et par måneder sia, til og med et par uker, kanskje dager, hadde dette vært under 100 kr, rundt 70-80 kanskje, men nå slår det meg akkurat at kronekursen har stupt langt nedfor mellomgulvet thanks to global financial crisis ‘n all that jazz, så jeg betalte vel heller … eh. mellom 85 og 90. åkei. så et det ikke så ille. faktisk, wow, ifølge google er 1 sgd nå 4,5 (tilnærma). i’m like, you know, stunned. for et par timer siden var den 0,1 kroner dyrere. jeg skjønner at ting skjer fort i finansverdenen.

uansett. jeg dro på bursdagsfest i Jurong West. jeg, en singaporeaner og resten filippinere. Filipinos. de er på sett og vis amerikanere, har jeg lært, sia USA var imperialister og annekterte Filippinene, ga innbyggerne status som «American nationals», men ikke borgere. Filippinene. for øvrig et av de fattigste landene i verden, men det vet vel alle som har hengt på dagbladet.no i det siste.

så jeg spiste importert filippinsk sjokoladekake, drakk hjemmelagde drinker (flashbak tenåringsstyle) og fylte lungene med shisha, og tenkte tanker à la:

lenge leve internasjonaliteten! lenge leve transnasjonalisme! vi er ikke nasjonale borgere, vi tilhører verden. og jeg er ikke full lenger, men nok snytt til å tenke sånne tanker, til å vaie litt att og fram mens jeg skriver. jeg har åtte uker igjen i Singapore. jeg har tre uker på å skrive fem oppgaver. jeg er stressa, frustrert og en smule fornøyd. nesten lykkelig. jeg kommer til å savne, enda Singapore er regulert og polert, enda jeg lurer på hvor «løven» i løvebyen (singha + pura) er og tenker at Oslo har mye mer tiger i seg (råhet, skittenhet, tøffhet) … enda jeg savner undergrunn og tyggis og trikken og bygårdene og trehusene og all things norwegian, og folk, så kommer jeg til å savne.

men jeg gleder meg til å komme hjem.

ambivalensen har inntatt meg. søvn neste.

Reklamer