aakei

by vaarloek

jeg er tilbake

back in business

naa med engelsk pc uten ae oe aa

og uten aksenter

aa skrive kafe paa den korrekte maaten kommer ikke til aa bli mulig med det foerste

noe som igrunnen er rart, for de skriver da «cafe» med aksent her ogsaa?

jeg tilgir dem mangelen paa det norske alfabetets tre smaa saeregenheter

men denne mangelen paa aksenter

nei, vet du hva

et sted maa grensen vitterlig gaa

……………..

saa jeg har en ny toshiba. jeg er semi-fornoeyd. sia kronekursen galloperte nedover ble det ikke saa himla mye billigere enn i norge. faktisk bare billigere naar gst-en trekkes fra og jeg faar penga tilbake ved utreise, og da sikkert bare billigere med et par hundrelapper, men norsk tastatur og norsk windows hadde virkelig vaert verdt de ekstra kronene. og egentlig egentlig ville jeg ha den nye macbooken, av to enkle grunner hvorav den ene er at den ser jaevla fin ut. den andre er street cred.

nei, jeg tulla bare. det er egentlig bare den foerste grunnen som virkelig gjelder. jeg er ikke macfrelst. en del av meg syns mac og steve jobs er griske jaevler. verre enn microsoft, for meg bekjent gir ikke steve jobs akkurat ut miljoner til veldedighet, mac er saa merkevare og cred-belasta at jeg halvt vil spy, og de gjoer det vanskeligere aa bruke andre produkter enn mac + mac, right? jeg vet ikke. kanskje ting er annerledes naa. jeg er ambivalent. men jeg ville ha den nye macbooken fordi den har perfekt stoerrelse, samme som toshibaen jeg har naa, og svart ramme rundt skjermen. det er penere. kvitt er ut. likevel har jeg en kvit wannabe-macbook-pc, fordi den svarte portege’en (som jeg ikke kan skrive korrekt takket vaere INGEN AKSENTER) hadde dustetastatur. det glitra og viste alle fingeravtrykkene og var en smule sticky og klamt. jeg er i tropene enn saa lenge, det frista ikke.

men aakei. ting er som de er. jeg skal skrive ferdig tre-fire essay iloepte av uka. kanskje kan jeg faa utsatt det ene, om jeg lager en god nok sak og sier «hei, jeg har hatt det litt toeft den siste tida, jeg var allerede saa sliten og demotivert over aa ha fem essay foran meg og null inspirasjon motivasjon energi glede, at da pc-en min kraesja loerdagskveld sa jeg hei hei til mursteinsveggen og nesten-graat meg i soevn de neste fire dagene, saa om jeg kunne faa en liten utsettelse, over helga bare, paa dette essayet hadde det vaert en stor hjelp. paa forhaand takk og med vennlig hilsen», saa kanskje, kanskje.

men jeg skal proeve aa ikke synke til aa tigge om spesialbehandling. strengt tatt vil jeg jo ingenting mer enn aa vaere ferdig med aa skrive essay innen den fjortende. ferdig, helt, ingen flere essay foer neste semester! det hadde vaert saa fint.

ja. jeg skulle si noe om toshibaen min. den er litt varm. det virker som det er litt toshibastil aa lage pc-er som blir litt varme. men jeg er jo vant til det, intet nytt under solen. og jokke tok feil paa et vitalt punkt> alt kan ikke repeteres. alt repeteres, av seg selv, uten du vil eller ikke. det er et fact of life, ting gjentar seg selv, historien gjentar seg selv, moenstre, hendelser, i en sirkel av liv. og aar og dager og runder rundt sola.

that’s just the way it is.