things i lost in singapore (not the fire)

by vaarloek

dette er egentlig en historie i flere deler. men den begynner helt klart her. og slutter også her, forhåpentglivis!

altså, øredobber.  tada: ser dere noen feil med dette bildet?

p11504651

for det første bruker gjerne øredobber å komme i par. og en gang i tida gjorde disse det også. øredobb 1 fra høyre er den første øredobben jeg kjøpte etter at jeg fikk hull i ørene. det vil si, den første jeg valgte ut. mamma betalte selvfølgelig. jeg var sju år gammel, og hur stolt som helst. jeg har elsket de øredobbene sidan da. siden jeg var sju. jeg er tjuetre nå, og tjuetre minus sju er seksten, så seksten år har jeg hatt disse øredobbene. seksten! og jeg brukte de fortsatt. vel, strengt tatt brukte jeg dem bare til jeg ble tjueto, for helt siden ca andre uke i Singapore har den ene øredobben vært sporløst forsvunnet. og sårt savnet. og jeg kan bare skylde på meg selv, siden jeg tror jeg har klart å svusje den i søpla. makes me go like this -> :(

nummer to fra høyre har ennå sin andre halvdel i behold. men, den andre halvdelen hadde en litt snål opplevelse for ca tre måneder sida. jeg klarte nemlig å peive den av meg selv, se den rikosjettere inn i veggen for så å ramle rett i do. jeg var på MoS, doet var rent og pent og av typen som skyller ned av seg selv. jeg vurderte situasjonen i noen sekunder, før jeg stakk handa nedi og fisket opp et stk øredobb. ja, jeg var litt full. ja, jeg såpa inn hele arma mi og vaska den godt i to minutter etterpå. ja, jeg vaska øredobben også, og pakka den inn i papir. nei, jeg har fremdeles ikke desinfisert den ergo ikke brukt den igjen. nå vet jeg ikke om jeg hæres lenger. kan man forresten si det på bokmål? hæres?

åkei. nummer tre. strengt tatt ikke tapt, men definitvt litt ødelagt. fikk den av søte Emma på seks år for to år sia. vi likte rosa begge to. en dag lå øredobben på gulvet og var delt i to. vel vel. det finnes jo tross alt superlim, så alt håp er ikke ute.

men for nummer fire, derimot. hoi. fredag var jeg på julebord, så på torsdag dro jeg på shopping. jeg kjøpte en kjoleting, og et par øredobber. helt nye, ikke akkurat kjempedyre, men HELT NYE.

og så kommer fredag. det er free flow. jeg er full, og merker plutselig at jeg bare har en øredobb på meg. et par spørrerunder i baren gir ingen resultater. og nå husker jeg ikke engang hvor baren lå. så det var det, i guess. sørgelig, sørgelig.

forventer ingen magiske reappearences denne gangen, som da jeg mista en av yndlingsøredobbene mine på jobb, leita rundt etter den uten å finne den, og kommer på jobb ei uke etterpå bare for å plutselig se den ligge midt på gulvet.

dér har du magi.

ja, jeg tror på magi.

men så langt har ikke Singapore vist seg fra sin magiske side. det må være voodooen. noen har en liten toyol som kommer inn og tar tingene som betyr noe. øredobben, yndlingsskjerfet anno sommern 08, mammas kvite åttitallsbelte … sukk. damn you, toyol! det er for my black magic ute og går. må være jungelen, tropevarmen, heten. må være noe, i alle fall.