å miste en venn til historiens skraphaug

by vaarloek

Jeg var innom fjasete Hilde nå nettopp, og fikk en sjokkerende beskjed midt i fleisen. Det fantes aldri noen Brontosaurus! Jeg er sjokkert, jeg er vantro, jeg har ikke ord. En liten flik av verden min raser sammen idet jeg leser om hvordan han som oppdaget Brontosauren strengt tatt oppdaget kroppen til Apotosarus og rasket med seg hodet til en Camarasaurus og klasket det på.

Hva slags vitenskapsmann er dette? Tenkte han overhodet ikke på konsekvensene av sine handlinger? Ringvirkningene av å skape en dinosaur? Tenkte han ikke på at engang i fremtiden ville barn sitte klistret til skjermen og le og gråte med Lillefot som mister mammaen sin til en skrekkelig skarptann og blir skilt fra besteforeldrene og så må legge ut på en farlig vandring for å komme til dalen der alle de andre langhalsene, som jeg (og sikkert ALLE andre også) da vitterlig trodde var Brontosauruser inntil wikipedia fortalte meg noe annet er? Hadde han virkelig ikke evne til å forstå hvor hjerteknusende det er for disse barna å oppdage at Brontosaurusen Lillefot aldri eksisterte?

Det fantes aldri en glad Brontosaurus Lillefot. Bare en glad Apotosaurus:

Min yndlingsdino dro avsted til fantasiland, og alt jeg sitter igjen med er en Apotosaurus. Det klinger ikke rett, det høres feil ut, det stemmer ikke. Jag är besviken, Othniel C. Marsh. HÖR NI?

Advertisements