frokost til lunsj. igjen.

by vaarloek

jeg er på vei hjem allerede

jeg legger meg midta på natta: 2 am, 3 am, 4 am. det er nesten norgetid, og ennå har jeg en eksamen igjen, og pakking og «vasking» og to uker. folk begynner å dra nå, forlate. min faste studiepartner @ coffe bean & tea leaf og/eller starbucks rett etter the shock of the café cockroach drar for eksempel i morra. vel. kanskje jeg får studert litt på mine kaféutflukter nå. heh.

kan forresten informere om at man føler seg ganske dum når man går inn i reserved books room aka rbr og låner ut den ene etter den andre boka for å kopiere det pensumet man burde ha kopiert i august fem dager før eksamen. it’s all good. jeg kan late som at jeg egentlig bare henter tekster jeg mangler i et stort pensum. eller kanskje chitchatte og si at … jeg ble overraska av regnet og alle kopiene ble … våte og sammenklistrete og ubrukelige? open-book, open-note. jeg må streke under og notere som fanden sjøl. men åkei. come friday evening and it’s all done anyway. what’s the point of having it if it’s not easy? som singapores offentlige wirelessnettverk. man skulle kanskje tro at et åpent nettverk betyr at det er åpent, sant? men nei. man må signe inn, registerere seg med navn og nasjonalitet og passnummer og alskens ting som singapore liker å ha styr på, og når man har gjort alt dette og passa på at man skriver inn singapores landkode for singaporenummeret man skal få passordet tilsendt på, og kommer til bekreftelsessia, så oppdager man bare at hei, der står det +47 94659451. som om dét er et nummer du kan kontakte meg på. right. og så forsvinner hele nettilgangen, hele hotspoten dro sin kos. no internet for you my friend.

klokka er 11:23. jeg skal spise frokost med Feli som skal dra til Australia og Monika som skal reise med broren, men bli igjen her. jeg skal reise hjem, anyday now. for tida flyr. plutselig er det ikke 180 dager igjen til passordet ditt går ut, men 0. poff.