ani, why? whyyy?

by vaarloek

jeg lever i limbo nå. føler meg litt sånn verken her eller der. tolv dager igjen. nedtelling.

kom «akkurat» hjem fra nattkino i singapores kaldeste kino: Lido @ Shaw. jeg mener det, jeg går aldri inn dit igjen uten en varmekjeledress. eller som anette gjorde så lurt i å ta med seg: et pledd. city of ember var riktig så julete. det har blitt en greie nå, fantasy/adventure i jula, en like logisk kombo som påske + krim. jeg fikk min dose, og det var ganske aight (bortsett fra at jeg frøys meg halvt ihjel da). pompøst, men aight. Bill Murray har et stk herlig førstescene. moro, moro. men jeg er fremdeles på Raffles Hall. jeg tror jeg blir værende litt lenger. alt i alt er det enklere, selv om det koster litt, og jeg trenger ikke pakke og sortere i framtida, jeg har allerede gjrot det. fylt en søppeldunk nesten, med søppel. og enda har jeg litt igjen, et nett med tomflasker, en skoeske med papir, en handlepose med papir. kaster til og med et kompendium. so long postwar japanese film & anime, neste gang vi møtes er det på purt underholdningsnivå.

så jeg kommer hjem seint på natta, klikker meg inn på facebook (intet nytt under solen der nei) og oppdager etter ei stund ansiktet til Ani DiFranco i sidemarginen. heltinna fra videregående, som jeg engang skulle reise til Sverige for å se. men hun avlyste pga senebetennelse. og nå, nå skal hun spille i Singapore for første gang. I FEBRUAR.

det er som å bli spytta i ansiktet. særlig sia jeg gjerne skulle hatt type et halvår til her. og så kommer hun hit, av alle steder. dama har ikke vært i Norge på gud-vet-hvor-lenge, og så befinner jeg meg i Singapore mens hun turnerer rundt i Europa og når jeg drar tilbake til Europa så drar hun hit? skjebnen er ei bitch.

Advertisements