det brenner

by vaarloek

tusener av fakler mot nattsvart himmel for fred. beretninger fra en beleiret by, om familier uten mat, barn som venter på å dø. så stillheten, hele Youngstorget i stillhet. det var dette som rørte meg mest. jeg kom ikke for å rope, for å velge side, jeg kom fordi det var et fakkeltog for fred, ikke for aggresivitet.

men det eskalerer alltid. det er alltid folk med meninger, og sinne. etter at fakkeltoget løste seg opp etter rådhusplassen endte jeg opp utfor Nationaltheatret. et sted lenger oppe i gata hørtes et smell (rakett?), bråk, høye stemmer. rop. folk med palestinaflagg gikk raskt i retning den israelske ambassaden. noen ser du det bare på. du vet hva de vil. de bryr seg ikke egentlig om det som skjer, og om de gjør det har de ikke anelse om hvordan de skal uttrykke det på en konstruktiv måte. vold for fred? når begynte det å fungere? og vold i Norge for fred i et annet land? nei. jeg dro tilbake til gammelleiligheta for å sjekke hva jeg hadde der, se om plantene mine levde (R.I.P.) og ta med meg noe. jeg tok bussen, ante fred og ingen fare. kom hjem, sjekka nettavisene og ser at det er gatekamper i oslo. gatekamper, brannbomber, tenne på julegrana … hva er det med folk? hva er det med sånne folk? hva vil de?

ikke fred i alle fall. de vil bare bråke. hva fan hjelper det Gaza at demonstranter i Norge kaster brannbomber på politiet, at de slår ned en mann med israelsk flagg, prøver å storme gjerdene rundt den israelske ambassaden?

newsflash: det hjelper ingenting. dere skulle gått der, stille. dere skulle tenkt at akkurat der og da, her og nå, dør uskyldige mennesker fordi andre egger opp til aggressivitet og vold, fordi andre oppfører seg som dere gjorde. dét skulle dere ha tenkt på mens dere gikk blant brennende fakler, som ikke brant i sinne, men i solidaritet med mennesker i en fryktelig situasjon, israelere som har levd med rakettrussler i åtte år, palestinere som har tretten dager med intensiv bombing og krigsføring bak seg, og flere i vente; mennesker som ikke får leve fredelige og trygge liv som vi selv får, i en overflod av matvarer, varmtvann, strøm, lys, valgmuligheter, frihet og fred.

Reklamer