litt larm, litt leven

by vaarloek

det er fint å jobbe på Rockefeller når man ikke har råd til by:Larmbillett, enda hvor lite 650 kr egentlig er, og man ikke hadde overskudd til å melde seg som frivillig. hurra! jeg fikk faktisk sett noe under by:Larm likevel. riktignok bare tre band, karakter 5, 2 og 1/2 og 4. Pony the Pirate har noe gående, noe Arcade Fire-aktig, og det er noe jeg kan like. TYYL! var derimot ikke mi greie. med en gang noen proklamerer at «dette e breibent, det e rock og det e ekte!» så phaser jeg ut. enkelt og greit. og alle melodilinjene var lette og gjentagende og likevel husker jeg ingen av dem. tomlene ned. Norma Sass har mange gode ideer, ei frontjente med nydelig stemme og skaper bra stemning. skikkelig bra. men kan kanskje ta den mer ut? jo mer galskap, jo bedre. men jeg kan ikke anna enn å falle for «i was born in the eighties», for det var jeg jo. selvgjenkjennelse vinner meg alltid.

senere var det café sør, vin og stoldansing.

følte meg hipsterkul med brillene på. men jeg er ingen posør. jeg er nærsynt.

og idag er det lørdag og jeg har tusla rundt som jenta i the shins-låta, hun som lager te i undertøyet. bare at jeg ikke har laga te. tar heller oppvasken, koker poteter, innser at jeg må gå til innkjøp av et lite rødvinslager. hører på radio, samme låtene som alltid (som å gjenleve dagene som har vært; pink and black and blue for you, trying to remember the warmth of a father’s hand, hot when you’re cold): radio radio, hvorfor er du så forutsigbar? og hvorfor høres så mye popmusikk ut som om det kunne kommet fra nittitallet nå? jeg mener, Lady Gaga? hun ser jo tilogmed ut som om hun er beama rett fra 95 til 2009. høres sånn ut også. katy perry også. venter i spenning på at trenden skal innta catwalken, sånn skikkelig.

og går gjennom blinkdagboka mi og gjenoppdager meg selv litt, livet mitt. jeg savner å ha ei blinkdagbok, legge ut små kryptiske setninger, ord som er fine, dikt, små spor av hvem jeg var og hva jeg likte. den dagboka avslører meg mer enn bloggen noensinne kan. jeg skal lagre den så den aldri forsvinner. mistet nok minner nå, helt klart (må fikse forsikring, pronto).

og håper håper håper det ligger et simkort i postkassa. håper skikkelig.