god natt, drøm søtt

by vaarloek

for en gangs skyld er jeg på vei i seng før klokka ett (to, halv tre). jeg har ikke hatt en normal døgnrytme siden en gang i høst, en gang i klamme luftfuktige singapore. oktober, kanskje. eller november. legger meg altfor seint, står opp tilsvarende seint, har egentlig mest lyst til å fortsette å ligge i senga, under dyna, drømme videre på hva-som-helst. så lenge man drømmer er alt mulig, på en helt annen måte enn når man er våken og tilstede i den virkelige virkeligheten. i natt var jeg hjemme på påskeferie allerede. buret var ikke borte, det var sand i bunnen, matskål, vannskål, hirsekolbe. jeg så over skuldrene til mine foreldre, og ut av buret klatret en undulat jeg først tok for å være den som alltid har vært der, helt til jeg husket at det kunne det jo ikke være og at det selvfølgelig var så enkelt som at mamma og pappa hadde skaffet en ny en, uten å fortelle meg det. helt urealistisk på flere plan, men det var likevel litt fint å komme hjem til et vesen med vinger.

og jeg tenker ofte på det nå, at han ikke er der. ikke når jeg snakker med dem i telefonen, ikke når pappa spiller på keyboardet, ikke når mamma lager mat, ikke når jeg kommer hjem igjen. og jeg gleder meg innmari til påskeferien; spise marsipan, lese Don Rosas Life and Times of Scrooge McDuck, se påskekrim på tv, kanskje til og med lese en krimroman (takk til markedsføringsgeniet som kom på å kombinere påske og krim: IOU). men jeg gruer meg litt til å merke at noe mangler. når jeg tenker på det nå virker det bare uvirkelig, som om den dagen da han døde i hendene mine ikke egentlig skjedde, at det ikke egentlig var meg.

jeg savner en liten fugl som ga meg astmaanfall. ain’t life strange.

Advertisements