og ordet er et veikryss der tekstene møtes

by vaarloek

jeg forsøker å skrive kvalifiseringsoppgave som skal inn om under to dager, men føler meg mer som en kandidat for failblog, der jeg ender opp med å bruke ca to timer på å se Buffy-epsioder med Joss Whedon-kommentarer. oh lawd. og før det forsvant ca en halvtime til å vandre rundt wikipedia og lese om Alice i eventyrland og Trollmannen fra Oz og Terry Pratchetts uttalte «dislike» av nevnte bok om Alice (og dette er en av de mange setningene hjernen min kommer opp med som på ingen måte fungerer særlig bra på norsk, og det er igrunnen ganske utrolig at fire måneders skolegang på engelsk kan klare å rote til norsken min så mye, særlig med tanke på at det er tre, snart fire måneder siden det var over, men hva skal man si når man ikke kan si «dislike», er det liksom «mislikelse»? nei, nei, det er noe annet. jeg vet ikke hva), og jeg tenkte at jeg kunne ha skrevet en tverrestetisk oppgave om hvorfor Alice og Dorothy svinser rundt i lyseblå og kvite kjoler, og er det ikke egentlig litt fascinerende at Alice med sin mer viltre, uregjerlige holdning har en katt som følgesvenn, mens Dorothys mer konservative og lojale natur skipper avgårde med en hund i kurven (og plutselig ser jeg hvor alle de blonde jentene med oransj hud fikk inspirasjonen sin fra)?

eller kanskje ikke interessant, men det er i alle fall et poeng man kunne gjort noe ut av.

men dette har ingenting med tverrestetikk å gjøre, det er intertekstualiteten, den fordømte intertekstualiteten og jeg vil ikke vil ikke vil ikke, jeg vil spise banan-kokt-i-kokossirup-godteri og se mer Buffy, enda mer Buffy (jeg har enda tre sesonger igjen, og det finnes visst en åttende også, bare i tegneserieform og visstnok har Buffy der plutselig en jentekjæreste (Sarah Michelle Gellar var overrasket-men-ikke-så-veldig på youtube i natt, like før Anthony Stewart Head sang YOU BETTER WISE UP JANET WEISS i revne nettingstrømper, høye hæler og skinnjakke), men det er ikke Willow, det er alt jeg vet.

istedet må jeg få Kristeva under huden kjapt

og ordet er et veikryss der meningen dannes

bare tenk på hyperlinken

jeg mener, har noe aktualisert intertekstualiteten, faktisk gjort den til noe levende, så er det ordene på internett som så lett kan henge sammen med hverandre og andre tekster og så lett så lett blir dobbelt og vel så det.

og fra nå av skal jeg referere til Kristeva som «framtidsvisjonær».

«Hun tenkte neppe på internett, den FRAMTIDSVISJONÆRE utflytta ungareren som i sekstitallets Paris introduserte verden for begrepet «intertekstualitet», og med det sørget for at verden aldri ble den samme …»

Advertisements