standstill

by vaarloek

ute har alt regnet farget lufta blå. jeg har konsumert serier på laptopen i det siste, hele grey’s anatomy, deler av  siste sesongen av ugly betty og nå har jeg gått løs på ghost whisperer. dette betyr sånn ca bare en ting: jeg står fast. jeg sjonglerer to oppgaver og skjønner virkelig hvorfor jeg aldri ble sirkusartist. jeg er ingen sjonglør. to oppgaver betyr fire prosesser: lese og skrive, lese og skrive. så er det jobb, leilighet, flybilletter: jeg begynner å pakke ned tingene mine, ta plakater og bilder ned fra veggene mentalt istedet for å lese teorien jeg burde ha fått solid inn nå. jeg klarer ikke finne manien, den jeg hadde før, eksamensmodus, skippertakslysten. det er så rart. jeg satt ute i slottsparken i 30 grader og sprengleste og skrev notater og svetta, jeg snakka med meg selv i dusjen, langs veien, tenkte teori før jeg sovna. det er to år sia. i fjor fant jeg den heller ikke, bare en kvasiversjon. i år virker det som den er helt borte. jeg har til og med miste a-mennesket som tok bolig i meg i noen uker. nå er jeg frøken sovehjerte igjen, snoozer alarmen, vil bare sove, for det er enklere.

akkurat er det enklere.

når oppgavene skal leveres: not so much.

så jeg skal ta meg sammen. i morra. jepp.

Advertisements