when you got nothing, you got nothing to lose

by vaarloek

det er seint, nesten tidlig (er det ei linje fra en sang?) og jeg må ut av huset om ca fire timer. jeg har ikke pakka, rommet er bomba som aldri før, mellom semesteroppgavene, jobb, frivillighet, fest, konsert, planlegging, kaos: jepp, det vises. og jeg tok på meg prokrastinasjonsmaska og så Big Love to dager i strekk, og lo da Namra viste meg dobbeltgjengeren søndagsettermiddag. det var kanskje dagens høydepunkt, i sterk motsetning til følelsen av å våkne halv tre. i just don’t play that way!

det er i alle fall ikke den vanlige måten jeg tilbringer søndag på, etter øl og/eller vin er jeg vanligvis våken og oppe i ni-ti-tida. men jeg levde lørdag på fire timers søvn, som sagt. det var kanskje ikke så rart.

og det føles litt rart å skulle stikke fra oslo nå. ingenting er på stell. den økonomiske krisa har blitt personlig, kan vi si det slik? og jeg burda ha klart å finne en jobb, men så har jeg ikke leita så mye (og den ene jeg ville ha nok til å søke på fikk jeg jo ikke, men jeg blei frivillig istedet og lærte tidenes festlek av bråkjekk søttenåring. eller seksten, kanskje. det føles bare bedre å si søttenåring. føler meg mindre gamlis), jeg har ikke hatt tid. for mange ting på en gang, som krever konsentrasjon. jeg er et digitalt adhd-barn, konsentrasjonsevnen min strekker seg knapt lenger enn medium lange blogginnlegg og twitter-oppdateringer. i sommer skal jeg øve meg på å lese igjen. tjukke bøker, lange bøker. kanskje ikke tunge med en gang, men et visst volum må de ha.

får leite etter noen hjemme.

og så kommer jeg tilbake til oslo sist i juni, for noen timer før jeg stikker til amsterdam og kommer tilbake først i juli og må flytte og vaske ut og ordne ting. ingenting er i orden. jeg gleder meg til å ta tilbake kontrollen. ikke at jeg noensinne har klart å ha den fullt ut, lenger enn ei lita stund, men denne gangen tenker jeg virkelig å gjøre en innsats. nok fjas og unnvikelsemanøvre. nok nå.

og jeg gleder meg til å komme hjem, det gjør jeg jo alltid (jeg er jo et stk polarbarn, frøken nord-norge-patriot), men akkurat nå, de siste ukene, har oslo vært et så morsomt sted å være. det er litt kjipt å si hadet til det, særlig når været ikke lover meg temperaturer over ti grader en gang. og jeg vil nødig ha en reprise å fjorårets bikkjekalde festspilluke. kryss fingrene og be værgudene om sol og klar himmel, er dere snille.

imens får jeg pakke litt til.

ulljakke og regnjakke, vanlig nordnorsk sommerhyr.