livet. elsker det.
jeg har ca ingen penger (hei, hvor ble det egentlig av feriepengene mine? mys-tisk), dårlig hud (utrolig hva sukker og øl og lite søvn kan gjøre på relativt kort tid), mørke ringer under øynene, gebyr på bøker jeg ikke har levert og whatnot lzm, det gjør ingenting. om noen timer er jeg på vei til amsterdam og jeg har vært hjemme i harstad på tidenes Festspill (og hei, på NRK1 på tirsdagskveld kan du få noen smakebiter i en halvtimes lang dokumentar. herved ANBEFALT) med tidenes festligheter og tidenes folk og tidenes natur og tidenes alt, sånn ca.
the best days of my life liksom. de er her, nå, og det kommer flere. jeg har sagt det før, men jeg lurte meg selv akkurat som jeg lurte meg selv til å tro at jeg likte høsten bedre enn våren, for all erfaring tilsier at livet er finere om våren enn om høsten. så da jeg endte opp med vaarloek var det nok ikke tilfeldig. uansett: æ har trua nu. 4 real.
og forhåpentligvis flere netter som denne, selv om jeg ikke får sett noen av dem i år. litt trist. å komme hjem fra byen og fyll og fanteri til denne utsikten er fremdeles noe av det beste i verden. så bra at jeg stadig vekk må ta bilder av akkurat samme sted, tydeligvis. det er alltid viktig å dokumentere. også sine egne feilaktige forsøk på peace-pose og noe anna.
oh yeah. så fred og kjærlighet til verden. ta på deg danseskoa og sving rundt til mj-classics, spis en is i sola, les ei god bok, drikk ei øl, bruk solkrem og heng med gode mennesker. det er fint å leve, ikke sant?
(og nå har jeg visst blitt en sånn som spammer bloggen med bilder av seg selv. ouch. vel, it’s not the end of the world)