en søvngjengers betroelser

av vaarloek

det er på tide å våkne nå

de siste dagene, den siste uka; jeg har knapt gjort annet enn å sove og spise og se på serier på pc-en. og sove. herregud hvor mye jeg har sovet! la meg ca klokka to i natt. sto opp 12:47. what’s the dilly yo-yo? dunno. jeg trenger ei bokhylle og esker så alle tingene kan komme opp fra golvet, ut fra koffertene og ikea-posene og inn i orden. jeg trenger å få orden på ting. men det forutsetter så mye. bokhylle, for eksempel. jeg surfer finn.no sin gis-bort-avdeling, men det holder ikke bare å finne en bokhylle, den må også være i rimelig nær avstand. med mindre jeg leier han billige pensjonistflyttemannen til 250 kr timen. det er jo også en mulighet. bare at jeg er lutfattig og syns 250 kr egentlig er ganske mye penger akkurat nå. som igjen sikkert er grunnen til at jeg mye heller vil bruke de pengene på lush sin nettbutikk, for jeg føler at jeg trenger litt sjølpleie. men jeg trenger egentlig en bokhylle mer, akkurat nå.

så da er det liksom litt greiere å sove. virkelig bortkasta, all den tid jeg sikkert får feber og vannkopper om ca tre-fire dager. sju-åtte om jeg er heldig. jepp, flytta rett inn i ei leilighet med vannkoppevirus, som visstnok er så smittsomt at en gammel klassevenninne som studerer medisin og akkurat hadde hatt om vannkopper pretty much sa «du får nok vannkoppa. vi har akkurat hatt om det og de e så smittsom at vi kalle dem vindkoppa.» eller kanskje vinnkopper, jeg føle begge tolkningene er mulige. vannkopper er så smittsomt at de vinner. eventuelt er de som en vind. swoosh swoosh.

og jeg som ennå ikke har kommet meg helt etter tidenes sommerforkjølelse (i varighet mer enn sykhet)! jaja, så mye for henge-i-park-drikke-vin-spise-jordbær-lese-bøker-feste-dra-på-stranda-sommeren jeg skulle ha. isn’t it ironic?

nei, ikke egentlig. bare typisk uflaks.

(og forhåpentligvis et tilfelle av SORGENE PÅ FORSKUDD, hipp hipp! stay tuned)

(og btw: true blood, man. true blood.)

Reklame