all kopped out: et 23-årig barns sykdomsnotater (del 1?)
by vaarloek
åkei, så var jeg kanskje litt hastig i prognosene. sju-åtte dager blei til femten. og ja, det er absolutt noe i det når man sier man/det/noe kom «sent, men godt»:
jeg har flere vannkopper enn jeg kan telle.
ikke fordi jeg ikke kan telle langt nok, men fordi jeg ikke gidder. dessuten ser jeg ikke alle. de i hodebunnen er for eksempel litt vanskelig å spotte, men de er der, åja så absolutt at de er der.
så jeg er 23 år og nesten 11 måneder, og har vannkopper. litt post-matured, men åkei. nå slipper jeg i alle fall å få det senere. bare gi meg svineinfluensaen rett etterpå, så er jeg fullvaksinert for hva fan som måtte komme i framtida. bortsett fra pesten, da. man er aldri trygg for pesten.
(og det hjelper ikke å bare føle seg som en pestbefengt outkast som den søte gutten på apoteket holdt en bemerkelsesverdig trygg avstand til (i motsetning til da jeg gikk innom fredag og hadde et ikke-vannkopprelatert spørsmål til å matche mitt ikke-vannkoppbefengte ansikt, men haha sucker: jeg var smittefarlig allerede da! (med mindre dette skjedde en helt annen dag og det bare er hukommelsen min som leker med meg så jeg skal føle meg litt bedre)). følelser og empatisk forståelse er ikke vaksinering, no sir. så alt anna enn pesten kan komme. ingen flere byller, takk)
Jeg er litt lei for å si dette, men skitt, la gå: Da min minstemann fikk vannkopper for noen år siden, ble jeg fortalt av legen at enkelte faktisk får denne sykdommen to ganger. Ja. Faktisk. Jeg trodde det var en av de sikre «en gang for alltid-sykdommene» og fikk lang nese.
Med tanke på hvordan han (ikke legen altså, men gutten min) så ut med sine vannkopper, kan jeg ikke gjøre annet enn å sende deg mange ønsker om god bedring og rask heling av koppene.
internett har allerede fortalt meg det, så ikke tenk på det :P men jeg forsto det sånn at det som regel gjaldt de som ble mildt angrepet som barn eller no’? vil definitivt ikke kalle meg selv «mildt angrepet». har ufo-kopper. vel, noen da :P og nå har det begynt å klø også! dammit. men takk for god-bedring-ønsker. :)
Aww :( God bedring! Da jeg hadde dem mener jeg å huske at det hjalp mot kløen å sitte i vann i badekaret…
åj! Stakkar. Klør det..?
Noen burde komme på besøk til deg og ha med seg lollipop-is. Det er det eneste som hjelper i en sådan stund.
Uff… All medlidenhet herfra, og skulle troppet opp med is osv om jeg var i nabolaget! Heldigvis er de i ferd med å gå over når de begynner å klø. Det er da alltids noe. Håper jeg.
STAKKAR! men æ veit at du e en fighter, og at detta går som smurt. when lifes gives you lemones, veit du. æ har kilovis!
kamikaze: takk! skulle hatt et badekar, bare … :P
undertegnede: det begynte å klø ca ti minutter etter at apoteket 2 min unna stengte … noen, i alle fall. is hadde vært fint, men jeg tror egentlig ikke jeg har så lyst på besøk. føler meg temmelig ufresh, all den tid man ikke kan dusje med såpe og hele meg er full av ekle blemmer. skulle ønske dette var 22 år sia. så hadde jeg ikke huska det heller :P
elisabeth: medlidenhet mottas med stor takk! og da er det i alle fall en del i hodebunnen som er på tur og forsvinne, og noen på magen. bare, say, hundre og noen igjen? haha! gøy. hva er vitsen med kløe, egentlig? beats me.
stine: ja, det e skikkelig synd i mæ! buhu :( klem en sitronis? :P
Hahaha, jeg føler meg nesten litt slem når jeg sier dette (men bare NESTEN), men jeg håper den søte apotek-gutten også for kopper.
Æsj og fysj. Lille vaarloek. Du må bli frisk snart nå, så si til de koppene at de kan pelle seg til .. koppehelvete. :p Anyways, god bedring! Og ikke klø!
the nam: Æ OG!
hvitskygge: De er på vei nå! jeee.
[…] jeg syns de her andre nordlendingene her kan slutte å klage. de hadde knallvær i fjor, jeg lå ensom i oslo med […]