hei august

det må være en kombinasjon

juleepisodene til House M.D. (med julemusikken og eggelikøren og holiday spirits), det stadige regnværets høstlige preg p å midtsommeren og de stadige daglige dryppene av julestemning all julepynten i kollektivet f’ôrer underbevisstheten min med; sammen skaper de en synergieffekt: små glør av julestemning som fyrer opp inni meg, i det stedet bak ribbeina som ikke er et hulrom sjela bor i, men det stedet hjernen plasserer følelsene, for et sted må de jo være og om vi hadde følt de i hodet ville vi ikke hatt denne opplevelsen av at hode og kropp, eller ånd og materie, henger sammen, at vi trenger begge to for å være noen.

men det er fire måneder til desember, og desember blir aldri som man forestiller seg uansett. desember blir aldri som en amerikansk juleepisode, det er ingen som lever i amerikanske juleepisoder, der julemiraklet er regelen, aldri unntaket og det alltid snør på julaften, selv i California snør det på julaften (om du ser på amerikanske serier). det snødde sikkert på stranda i Baywatch når de hadde juleepisoder og. Hasselhoff springer på stranda i shortsen sin, med badevaktjenter i minimale badedrakter ved sin side, på vei for å redde noen i vannet på julaften. Vel inne og i sikkerhet serverer de eggelikør, alltid eggelikør, og ristede kastanjenøtter (som i sangen) til den skjelvende jentungen de dro opp av vannet og gjenopplivet før de tulla henne inn i et varmt pledd og tok henne inn i badevakttårnet (og høres det ikke litt latterlig ut på norsk? «badevakt» vs «lifeguard», ingen tvil om hvem som er kulest av de to) mens de ringte hjem til foreldrene, og mens hun drikker eggelikør og spiser ristede kastanjenøtter ser en halvnaken Pamela ut av vinduet på store snøflak som daler sakte ned mot sanda. «Hey look guys, it’s snowing!». must be Christmas.

og mens det alltid snør på julaften i amerikanske serier er virkeligheten en annen i landet delt i to av polarsirkelen. jeg husker en julaften da snøen faktisk kom på julaften. det føltes som tv. som regel kom snøen før julaften. for to år sia kom den ikke før nærmere nyttårsaften. på julaften var det regn og plussgrader. vi sto på kirkegården med paraplyer i sur, sur vind. jeg kan ennå kjenne det lette traumet den julaften ga meg, det murrer der nede et sted, nesten i magen.

det er august, og allerede håper jeg på snø.

i desember.

Reklame