å vekke sin praktiske sans fra en tung, tung søvn

by vaarloek

jeg prøver å utfordre den praktiske delen av meg selv. la oss si det slik at å si den har vært i dvale 20 år av mitt 23-årige liv er å være snill … jeg kan ikke huske sist jeg likte å fikse ting. bygge noe. og enda mer; jeg kan ikke huske sist jeg begynte på noe og ble ferdig med det. vi skulle for eksempel bygge ei kiste i tiendeklassen. jeg ville ha bua lokk, men av en eller annen grunn var det ikke mulig å fikse det, så jeg måtte ta til takke med et kjedelig flatt ett. den kista ble aldri ferdig. gudene må vite hva som skjedde med den. det eneste møbelet jeg har laga er en liten krakk. da var jeg vel ti år, og allerede da ganske klar over hvordan jeg likte at ting så ut. pappa lakka den nemlig da jeg tok den med hjem. med klar lakk. jeg tror jeg ble så sint at jeg nesten gråt. tre skal ikke glinse, det skal være matt. jeg er snart 24 og kan fremdeles stå for den estetiske vurderinga.

når jeg tenker meg om kan jeg faktisk fremdeles stå for ganske mange av de estetiske vurderingene mine. jeg liker fremdeles rutete flanell (fremdeles, ikke på nytt igjen, nå som H&M svømmer over av flanellplagg), for eksempel. hadde jeg hatt den grønne kåpa fra 2.klassen vgs her hadde jeg brukt den. i fjerdeklassen brukte jeg mammas åttitallsbelter (de i stretch, du vet) rundt minikjolene jeg hadde. platåskoene kommer jeg riktignok ikke til å begi meg utpå igjen, men hadde jeg passa de lyse linskoene med skaft som rakk over ankelen og hæl hadde jeg sikkert gått med de fremdeles.

jeg har alltid visst hvordan jeg ville at ting skulle være. det betyr ikke at jeg alltid har fått det til 100 %. det er her den praktiske sansen kommer inn, den som knapt eksisterer hos meg, eller i alle fall har blitt kraftig undertrykka og feilernært oppgjennom årene. stakkars praktiske Hanne, jeg har virkelig ikke tatt vare på henne. det har alltid vært enklere å ha en idé og la det bli med det. mindre styr, mindre slit. kanskje mindre fornøydhet og, helt sikkert, men det var en pris jeg var villig til å betale.

nå vet jeg ikke lenger om jeg er det. derfor har jeg bestemt meg for å få fiksa ting nå. ikveld. jeg trenger å få det ut av systemet. få hylla opp på veggen, så jeg kan flytte alle bøkene opp dit og frigi gulvplass, vinduskarmplass og skapplass. så jeg kan flytte senga , og hente pc-pulten og etterhvert kanskje flytte ovnen så senga kan stå inntil vindusveggen, ikke dørveggen, og dra på ikea og kjøpe høyere sengebein så det blir masse lagringsplass under senga.

jess. fikses. her skal det fikses.