regnværsreggaebluesindiebalkanhipsterfolkpoprock

by vaarloek

jeg vil ikke ha regn. de røde støvlene mine tar inn vann. ikke mye, og gjennom en sprekk så liten at jeg ikke kan se den og ikke gaffae den, men nok til at jeg blir våt.

og nå regner det i Oslo. det er siste dag med Øya. jeg skulle være der klokka ett og se Bob Hund, men jeg la meg halv sju-sju. å tro at jeg skulle stå opp klokka elleve:tjue var vel optimistisk, selv til meg å være.

jeg har tilbrakt to-tre timer i senga. sett på regnet ute. kjent meg trøtt. knota på nettet. surra rundt og rundt på et sted som ikke strengt tatt eksisterer. du kan ikke ta på internett. det er som å ha tilgang til en idébank, til Platons idéverden eller alle de stedene Petter Smart lager maskiner til, så Donald og Skrue og nevøene kan reise inn i hoder og sinn og datamaskiner og telefaksveien (men ingen telefakser lenger, gjør de vel? en gang toppen av modernitet. nå en gammeldags greie. jeg skulle ønske jeg hadde en faksmaskin og en venn med en faksmaskin så vi kunne sendt hverandre handskrevne brev som likevel kom øyeblikkelig, uten ventetid. så kunne vi tegne små beskjeder til hverandre, små illustrasjoner, skrive historier, lister. sånn som bestevenninna og jeg gjorde da vi sto i hver vår butikk i samme kjede i den byen der oppe i nord). sånn er internett. et sted, men ikke et sted. et sted som er overalt, du kan få tilgang til det samme hvor enn du måtte befinne deg (om det ikke er bak sensurerte internettvegger i Kina eller Nord-Korea eller hvor de nå måtte finne på å sensurere informasjonsflyten).

ganske fantastisk, er det ikke?

ok. kle på meg. finne stïne-petrine. kjøpe frokost på veien. et par nye støvler (svarte eller røde, je ne sais pas choisir). regnbukse? øya.

eller vente til Beirut og Röyksopp. after all, i’m excited about the new tracks. sa jeg ikke det?