tingene som ikke er

Måned: august, 2009

god natt/god morgen

make me forget every moment that went by
 and left me so half-hearted
 cuz i felt it so half-assed

tjueandre august

ute er det sol. yr bomma visst på en dag, for det var temmelig grått igår. tror til og med det regna.

og idag skulle jeg egentlig stå opp kjempetidlig og dra på tekstallianse på litteraturhuset, men jeg ville heller drømme videre. det var et så fargeintenst sted, sånn som på sene sommerkvelder i nord, når sola står lavt og lyset er mer oransje enn noe annet. det var noe med en gammel småsær dame, og en undulat på villveie som jeg tok med til henne, for jeg er jo allergisk og kunne ikke ta den med hjem, og på veien dit var det ei dame i et hus som ville se på den, i tilfelle det var undulaten deres som forsvant for fjorten år sia (på tide å la det gå, kanskje? sa jeg. ja, men man håper jo alltid …). og jeg bar den lille undulaten i hendene mine og sa «stakar liten» og det var fint å kjenne fjær mot handflatene igjen. og inne i huset til den gamle dama som på en måte minna veldig om huset på Austnes , men samtidig ikke (slik det alltid er i drømmer. noe er noe, men det er ikke det likevel), oppførte han seg akkurat som vår gjorde da han var yngre og i live.

så jeg sov til klokka nærma seg tolv. spiste frokost, sendte noen søknader, så Family Guy. nå er det mindre vind ute. jeg må ut og kjøpe linser så jeg kan se resten av helga klart. vil jo ikke tilbringe en hel kveld på Sexhibition uten klarsyn. gud forby. yay, jobbhelg.

Reklame

hand to mouth

er liksom the story of my summer.

og jeg elsker coverlåter, og jeg digger Robyn og Jenny Wilson (for Sverige er jo bare hakket kulere og kvassere), og det er fredag (as if i would notice) og jeg ommøblerer

og vurderer dette

intet nytt fra østkanten

overspiste kveldsmat

er supermett

vil fikse rommet ferdig

men er SUPERMETT

var på speedintervju hos Manpower idag. snodig opplevelse.

drakk earl grey med sitron på Internasjonalen.

gikk innom TT supermarked i Torggata for å lukte på durian. mmm, durian. det var nesten som å være i Singapore igjen.

hodet mitt er tomt, ute er det mørkt og jeg føler meg litt fanget mellom sommeren og høsten. men gitaren min er på vei sørover, kanskje er den sørpå allerede, og det gjør meg varm og lykkelig innvending (som om man kan være lykkelig utvendig. det må da være et spill for galleriet). må rydde plass til den, spikre opp en krok på veggen. dét tror jeg faktisk jeg er praktisk nok til å klare.

slik jeg ser meg selv

eller ovenfra og ned atter en gang

eller en fortelling om et semester

DSC00351

jeg så tv i senga til sigrid

DSC00387

lakka negler

DSC00492

drakk vin. en gang på trikken.

DSC00619

kledde meg i rødt, hvitt og blått

DSC00625

var innramma på trikken, tegna snirklete blomster på handa

DSC00907

studerte i park, tegna sirkler på foten

DSC00918

tok pause  på blindern-plenen

DSC01013

tok en skrivepause for å se Titanic

DSC01083

dro på fest i lånte fjær

DSC01194

dingla beina over en kanal i Amsterdam og hadde knapt stemme. men livet var fint. det var sommer. nå er det nesten høst. det gjør meg egentlig ingenting.

Svar til Tiril ang stikkelsbær

fordi de STIKKER

hilsen Hanne som er lei av sms

bærtur

jeg vet hvorfor det heter stikkelsbær nå
slutten av august, og jeg fikk endelig vandre berrføtt rundt på en plen og plukke bær; bringebær, solbær, ripsbær og stikkelsbær med spisse nåler stikkende ut. stikkebær. men gode bær.

og jeg har ei hylle på veggen og en pult på golvet. nei, jeg har ikke blitt praktisk anlagt, men jeg har ei venninne med en indre snekker. det er nesten like bra som å ha fiksa det sjøl.

og jeg er sliten, to dager med nedrigg på øya tok på. jeg har blåmerker på lår og armer, støvler og sko fulle av gjørme, og ingen oversikt over hvilken dag eller dato det er lenger. så ille at jeg faktisk glemte helt at jeg skulle på ei pressevisning av Case 39 idag. borte vekk, helt til jeg tok trikken mot Frogner og Anne sa «så rart å være tilbake på Frogner» og jeg kvitterte med «hver gang jeg dra forbi Hegdahaugsveien ..» og da kobla hjernen min sammen alt; dato, dag, sted. jeg hadde et sted jeg skulle vært klokka ett. men jeg trodde det var onsdag helt til klokka nærma seg to. jeg trodde det var onsdag nittende, og jeg fikk telefon angående jobbgreier, jobbtips, jeg prøvde å få oversikt over alt; kunnskap, erfaring, jobber, bibliotekbøker som må leveres. jeg trenger å få på rutine snart. man skal ikke være så redd for rutinen. rutinen er vår venn. og som alle virkelige venner krever den ikke konstant oppvartning og vennskapspleie. man kan forlate rutinen en stund, ikke sant, men det er alltid fint å komme tilbake til den.

syns nå jeg.

hejdå Øya

antiklimaks på gang. vil ha folk og dansing og fest, ikke rommet mitt og natta. Röyksopp laga fest på Enga. Det var yr i lufta, men det gjorde virkelig ingenting, tvert imot passa det perfekt. yr og litt småkjølig klar luft. sånn passe arktisk sommer, noe som naturlig nok passer perfekt til Röyksopps arktiske lydbilde. jeg dansa og hoppa, alene, sia Stine forlot meg til fordel for Tommy Tokyo & Starving for my Gravy borte på Sjøsiden. det var helt sikkert en bra konsert, men Tommy Tokyo tenker jeg jeg får sjansen til å se en anna gang om ikke så lenge. Neppe Röyksopp, med Anneli Drecker og Robyn (!) og noe som ligna på Karin Drejer, men som visstnok var Anneli. Jeg sto langt bak og tenkte KARIN DREJER. men jeg kan lett ha tatt feil. åh. danse i regnet. Röyksopp. panteboden (som jeg oppdaga altfor sent. noen burde informert meg når jeg sa ting som «har ikkje råd tell øl». på to kjappe runder på under 20 minutt tjente jeg over 150 kr. en liten runde under første del av Röyksopp ga meg førti-femti til. herregud, så rik jeg kunne ha blitt. kunne levd på pantepenger, hadde jeg bare begynt med dette på onsdag. bitter, men samtidig fornøyd. 200 kr i overskudd. penger til mat. eller kanskje noe annet fint jeg trenger. et nytt klesplagg som kan gjøre meg glad. eller sengebein.

heart

sweetness. hva nå? jeg vil på frivillignachet men nedrigg har egen fest senere. jeg vil ut, men klokka er ti over ni tolv og jeg vet ikke helt hvem som er ute, og jeg er lei av å sende meldinger, trykke med tommelen er så slitsomt. dessuten festa jeg igår, og imorra må jeg vaske på jobb og rigge ned og forhåpentligvis få henta pc-pulten. så det beste hadde nok vært søvn. og jeg liker søvn, søvn er bra. men akkurat nå vil jeg ha mer moro. meeer!

DSC01664jess. peacetegn og vind på vei hjem. og litt regn. og gjørmete støvler:

DSC01663det ble med andre ord FESTIVAL til slutt

jeg har tilogmed mystiske blåmerker jeg ikke aner hvor kommer fra, men jeg må jo tydeligvis ha slått meg en eller annen gang de siste dagene

DSC01646

og her er vi på Beirut i kraftig regnskyll. dråpene samla seg opp på scenetaket og raste ned i gigantversjoner på oss, der vi sto ved gjerdet atmed et par overentusiastiske ungjenter (kremt) uten regnklær og med langt hår som de slengte dråper på oss med, mens de ropte WE LOVE YOU og dansa, dels i utakt. Stine ser ut som ei porselensdukke, jeg har en mystisk grå flekk over munnen. litt sånn; Hanne, tredagersskjeggversjonen. men det er nok bare en regndråpe.

DSC01655

konklusjonen er at litt regn aldri har skada noen (direkte i alle fall), og at det alltid er litt antiklimaks når favorittlåta di er den første bandet spiller. ja, jeg ville veldig gjerne høre Nantes, men ikke som låt nummer 1. jeg ville vente på den. håpe å høre den velkjente introen, være småredd for at den ikke ble spilt. og så starter den showet og alt etterpå blir litt … rart. for han har jo allerede sunget «it’s been a long time, long time now» og jeg vet ikke helt hva jeg skal vente på lenger. heldigvis dukket A Sunday Smile opp litt senere, og fikk meg til å innse at jeg venta litt på den og. særlig sia Zach Condon oppfordra til allsang fra scena. og det er fantastisk å kunne stå helt fremst ved høyttaleren og føle at man egentlig kunne klart seg uten ørepropper. jeg elsker lyd som ikke er for høy. det var en del bassoverdrivelser ute og gikk på årets Øya, for eksempel. det er ikke så himla kult når man ikke hører stemmene, bare bassen. Fever Ray, for eksempel. bare bass. Röyksopp led også litt av det. men samma fan, dét var en fest.

og jeg klarer ikke wrappe dette opp på en bra måte. jeg er sulten og ikke klar for senga. jeg fikk en kaffe og drakk over halve før jeg innså at klokka var nærmere ti. kanskje det er derfor jeg ville ha en fest. danse meg litt sliten. kanskje det er derfor jeg ikke klarer å slutte å skrive. koffeinet surrer med hodet mitt. det er alltid greit å skylde på koffeinet.